- Innlegget står på trykk i Dagbladet fredag 3. mai
Med fripris på e-bøker ville royaltygrunnlaget vårt ha forsvunnet. Det ville vært langt verre for forfatterne enn for motparten. Vårt royaltygrunnlag ville da i framtida ikke vært bokas faste utsalgspris, men summen bokhandelen betaler forlaget for boka. Da måtte forfatterne stått på sidelinja og sett på at Arks forhandlinger med CappelenDamm avgjorde hva vi hadde å leve av. Bokbransjekjempene ville fått langt større makt over forfatterne enn de har i dag.
For oss endte det godt i denne runden. Regjeringa går inn for fastpris også for e-bøker. Hva fastprisen betyr for forfatterne, kommer sjelden fram hos de mest innbitte friprisforkjemperne. De snakker om bransjestrukturer, store aktører og hindre for innovasjon. Agnes Moxnes huska så vidt å nevne forfatterne på NRK 26.april, men glemte leserne. Knut Olav Åmås er i en kommentar 29. april mer opptatt av hvem som var gift med hvem på kulturministerens pressekonferanse, enn av innholdet i lovforslaget.
Det kan være komplisert å forstå hele verdikjeden fra forfatteren skriver første bokstav, til publikum leser boka. Men det ville tjent ordskiftet om flere forsøkte å forstå. Det er betryggende at ikke bare de rødgrønne, men også store deler av opposisjonen har forstått dette. Kulturpolitikerne snakker om litteratur og språk og hva litteraturpolitikk har å si for leser og forfatter. At bøker ikke kan bli behandla som en hvilken som helst vare, som oppvaskmiddel eller suppeposer.
Med fortsatt fastpris for e-bøker kan vi ta opp igjen forhandlingene med forleggerne, med visshet om at vi har politikere som lar hensynet til leserne og forfatterne veie tyngst. Og om noen lurer: det var derfor vi klappa på pressekonferansen forrige fredag. Noen av oss gråt til og med en skvett. Det var et uttrykk for lettelse og glede over at det fins politisk vilje til å gi leserne, og ikke markedskreftene alene, mulighet til å bestemme hva som skal leses i åra som kommer.