– Dette er veldig gøy og spennende! sier DnF-leder Sigmund Løvåsen. – Lydbokmarkedet er i vekst, og det er naturlig at forfatterne går aktivt inn og utnytter dette. Både for å øke inntektene sine, men også for å nå ut til leserne og sørge for et bredere lydboktilbud enn det vi har i dag. Målet er ikke at Forfatterforeningen skal bli et lydbokforlag, men å gå opp løypa for forfatterne slik at vi kan bistå med kurs og informasjon om produksjon, innlesningsteknikk, distribusjon, avtaleinngåelser og salg.
DnF tar sikte på å utvikle et kursopplegg i 2018 for forfattere som ønsker å spille inn egen lydbok. Allerede til neste år vil DnF plukke ut fem forfattere som skal være med i forsøksprosjektet. De vil få hjelp med å spille inn lydboken, for så å få den distribuert i løpet av året.
I 2018 vil det bli utarbeidet både en rapport og en manual for forfattere, i tillegg til at et kurs tilbys alle interesserte.
DnF går opp løypa
– Gjennom pilotprosjektet vil vi gå opp løypa for forfattere som ønsker å gi ut sine egne lydbøker, sier Løvåsen. – Lydbokmarkedet er i vekst, og nye salgskanaler dukker opp. Teknologien har gjort innspilling og distribusjon både billigere og enklere enn tidligere. Vi har tro på at mange forfattere vil kunne utgi sine egne lydbøker uten å gå gjennom forlag. Slik vil også forfatterne få full kontroll over distribusjonen og vil kunne få en større del av kaka når lydbøkene selges eller strømmes.
– Forlagene prioriterer hardt hvilke bøker de gir ut som lydbok og ikke ut fra økonomiske hensyn, sier Løvåsen. – Det betyr at lydbokutvalget til norske lyttere ikke består av hele den litterære bredden. Vi ønsker å bidra til at de forfatterne som sitter på lydbokrettigheter skal kunne gi ut sine egne lydbøker, både for forfatternes skyld, men også for å bedre lytternes tilbud.
– Gjennom prosjektet ønsker vi også å se på hvilke muligheter som finnes for de kortere formatene som dikt og noveller, understreker Løvåsen.
35 søknader
Kulturminister Linda Hofstad Helleland sier i en kommentar at formålet med tilskuddet er å fremme tilgang til kunst og kultur, bidra til ny kunnskap og erfaring og øke inntektene i de kulturelle og kreative bransjene i Norge.
– Vi har mottatt hele 35 søknader om 45,5 millioner kroner. Mange aktører ser potensial i det digitale markedet, og det pågår mye spennende utviklingsarbeid rundt om i landet. Med prosjektmidlene vil Kulturdepartementet bidra til å sette søkelys på og forsterke dette arbeidet, sier kulturminister Helleland.
Søknaden
«Det er vanskelig å forutsi økonomisk effekt for de involverte forfatterne i pilotprosjektet,» skriver DnF i søknaden til departementet. «Det er imidlertid klart at det for forfattergruppen vil bety økte inntekter for en del forfattere hvis de ved lydbokinnspilling kan gå utenom forlagsleddet og sitte igjen med en større del av inntektene fra lydboksalg. Dette i tillegg til at det vil gi flere forfattere mulighet til å ha inntekt fra lydboksalg enn det som er tilfelle i dag. Et større utvalg lydbøker vil også ha en positiv effekt for salgsleddet. Lydbøker kan også være en mulighet til å nå nye lesergrupper og skape nye lesere/lyttere. Dette vil slå positivt ut både for den enkelte forfatter og bokbransjen som helhet.»
I DnFs søknad om støtte heter det at de fleste bøker utgis både som papirbok og e-bok, men at et mye mindre antall gis ut som lydbok.
«Det er heller ikke noe tverrsnitt av den norske utgivelsesbredden som kommer ut i dette formatet. Ettersom det er en del høye kostnader knyttet til lydbokproduksjon, gjør forlagene i stor grad et utvalg ut fra hva som kan lønne seg økonomisk. Det betyr at store deler av den norske litteraturen ikke finnes tilgjengelig som lydbok og at forfatterne går glipp av denne muligheten til å nå nye lesere og lesergrupper, og går glipp av mulige inntekter. Leserne får et begrenset tilbud når de skal kjøpe eller låne en lydbok,» skriver DnF i søknaden.
Videre skriver DnF at forfatteren ved bokutgivelse som regel overdrar rettighetene for utgivelse i flere formater til forlaget, deriblant lydbokutgivelse.
«Hvis forlaget ikke utnytter lydbokrettighetene innen et visst antall år, faller rettighetene tilbake til forfatter. I og med at forlagene kun gir ut et mindre utvalg av utgivelsesbredden som lydbok, er det etter hvert mange forfattere som sitter på rettighetene til lydbokutgivelse. Den digitale utviklingen har gjort utgivelse og distribusjon av lydbøker langt enklere enn tidligere. Dermed åpner det seg en mulighet for forfatterne selv stå for produksjonen av lydboka uten å gå via et forlag. Imidlertid er det behov for at noen går opp løypa for forfatterne gjennom et pilotprosjekt som det vi her søker støtte til,» skriver Forfatterforeningen i sin begrunnelse for søknaden.
Risikofylt
Utvikling og testing av nye forretningsmodeller kan være kostnadskrevende og risikofylt, særleg når publikum endrer vaner i høyt tempo, skriver Kulturdepartementet i sin pressemelding: «Dette var grunnen til at departementet våren 2016 utlyste 2 millioner kroner til pilotprosjekt på kulturområdet som tester nye forretnings- og formidlingsmodeller».
Den andre mottakeren av støtte er et nettkinoprosjekt som får 1,9 millioner kroner for å teste om en ny forretningsmodell kan bidra til at den norske kinofilmen når et større publikum samtidig som en øker inntektene.