Aktuelt

– Et enormt trykk

Sarah Selmer er født og oppvokst i Oslo, er utdannet litteraturviter, og har tidligere jobbet som kritiker og forlagskonsulent. De siste årene har hun arbeidet…

til_dnf

Sarah Selmer er født og oppvokst i Oslo, er utdannet litteraturviter, og har tidligere jobbet som kritiker og forlagskonsulent. De siste årene har hun arbeidet som lærer ved siden av egen skriving. Er det noe mer vi skal nevne om deg som skrivende og lesende, Sarah Selmer?

– Jeg har reist mye til Spania. Jeg studerte i sin tid i Madrid, og reiser tilbake både dit og til Barcelona med jevne mellomrom. Jeg har forsøkt å sette meg inn i den spanske samtidspoesien, og latt meg inspirere av poeter der. 

 

– Kan du si noe mer om inspirasjon, og hvordan det kom til at du ble forfatter?

 

– Debutboka mi ble skrevet ved siden av arbeidet med hovedfagsoppgaven min. Den ble et frirom, der jeg kunne tillate meg å eksperimentere med språk og rytme. Jeg tror jeg i en anmeldelse ble omtalt som en ”språkarkitekt,” og jeg synes det er en treffende betegnelse. Det var dét jeg drev med; språkarkitektur. Konstruksjon. Oppmåling. Tilpasning. Samtidig som jeg flettet inn fragmenter av sangtekster, og lot musikken få innpass i form av toner og rytme. Det fantes en umiddelbarhet i uttrykksformen i denne boka, som jeg kanskje kan savne i de to neste bøkene mine. I og med at jeg holdt på med hovedfagsoppgaven, som krevde en helt annen form for presisjon og stringens, var det et enormt trykk der, et behov for å uttrykke seg på en friere måte. Dette ga boka noe. 

 

– Og etter debuten, hvordan har du utviklet deg som forfatter?

 

– Med årene har skrivingen blitt mer rutinepreget, noe som både har sine fordeler og ulemper. Skrivelysten er der fortsatt, det samme er opplevelsen av poesien som et frirom. Men jeg er nok blitt mer kritisk og selvsensurerende. Bengt Emil Johnson skriver så poengtert og fint i I grannskapet (2001): “Att skriva: direkt forbindelse / mellan hjernan och handen”. Litteratur bør være en vekselvirking mellom dette. Mellom det frie, umiddelbare, og det selvkritiske. Man skal bygge et hus, og hvert hus må ha en grunnmur som skal sørge for at alt ikke raser sammen. Samtidig må huset få lov til å vakle. Det handler om risiko. God litteratur er den som risikerer noe. 

 

– Hva jobber du med nå?

 

– For tiden arbeider jeg med en ny diktsamling. 

 

– Tar du deg tid til å komme til årsmøtet?

 

– Ja, jeg vil forsøke å komme på årsmøtet på Bristol i mars.