Vesaasprisen

Fem kandidater til Tarjei Vesaas’ Debutantpris for 2020

Den norske Forfatterforenings litterære råd har fra fjorårets debutanter nominert fem kandidater til Tarjei Vesaas’ Debutantpris: Karoline Brændjord, Bruno Jovanovic, Simen K. Nielsen, Sarah Smith Ogunbona, Malin C. M. Rønning.

Tarjei Vesaas. Foto: Aage Storløkken/Aktuell/NTB

Prisen ble opprettet i 1964 av Tarjei Vesaas med pengene han mottok da han ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris for romanen Isslottet. Tarjei Vesaas’ Debutantpris skal gå til beste skjønnlitterære debutant under 35 år.

Prisvinneren offentliggjøres fredag 19. mars på Den norske Forfatterforenings nettside.

Her er Det litterære Råds begrunnelser:

I år har Det Litterære Råd valgt å publisere en kortliste på hele fem debutanter. Dette reflekterer at 2020 etter juryens mening inneholdt usedvanlig mange sterke og løfterike nye stemmer.

Karoline Brændjord

Karoline Brændjord. Foto: May Therese Vorland

Med diktsamlingen Jeg vil våkne til verden har Karoline Brændjord, (f. 1990) begått en imponerende debut. Gjennomgangstemaet i verket er morens selvmord. Diktene er derfor en form for sorgarbeid, men de er også noe mer – et forsøk på å favne helheten, se sammenhengen mellom liv og død, sorg og glede, mennesket og naturen. Dette er formsterke og språklig oppfinnsomme dikt, skrevet med stor følsomhet. Jeg vil våkne til verden klarer kunststykket å være nær uten å bli privat, og å berørende leseren uten å henfalle til sentimentalitet.

Bruno Jovanovic

Bruno Jovanovic. Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss

Hovedpersonen Dajman i Bruno Jovanovic (f.1990) debutroman, Etter hvert vil øynene venne seg til mørket, er homofil og tilhører en etnisk minoritet. Ingen av delene synes å plage ham nevneverdig, de syntes heller å være en selvfølgelig del av hans identitet. Det som derimot plager ham, er moren. Hun er alvorlig psykisk syk og ute av stand til å ta vare på seg selv, noe han skammer seg over i en slik grad at han til slutt sperrer henne inne. Problemet er at ingen, heller ikke kjæresten, må få vite om det. Romanen gir et overbevisende portrett av en mann med stort indre trykk, men utforsker samtidig den ikke alltid klare grensen mellom omsorg og maktovergrep, kjærlighet og hat. 

Simen K. Nielsen

Simen K. Nielsen. Foto: Anne Valeur

Simen K. Nielsens (f. 1990) debutverk Incunabula skiller seg definitivt ut fra hovedstrømningene i norsk lyrikk. Det er et usedvanlig ambisiøst prosjekt som inviterer leseren til å fordype seg i sitater, allusjoner og henvisninger. Slik sett går forfatteren uten blygsel i dialog med verdenslitteraturen. Men Incunabula er ikke bare kunnskapsrik og breial, den er også ytterst velformulert, rytmisk sterk og full av fine formuleringer, kort sagt en forfriskende, storslått og løfterik debut.      

Sarah Smith Ogunbona

Sarah Smith Ogunbona. Foto: Isak Martinsson

Med Globus har Sarah Smith Ogunbona (f.1989) skrevet en flott og stilistisk konsekvent gjennomført roman. Hovedpersonen Hazel er flyvertinne, og boken belyser og kretser rundt yrkets særegenheter. Hazel og hennes kolleger lever en på mange måter kunstig tilværelse, uten normal døgnrytme eller årstider. Den trange flykroppen påtvinger dem fysisk nærhet med hverandre og med passasjerene, samtidig som den krever mental avstand for å holde ut. Stadige tilbakeblikk til tokulturelle Hazels oppvekst og hennes forhold til søsteren og faren, gir større psykologisk dybde til hovedpersonen og utvider fortellingens klangbunn.

Malin C. M. Rønning 

Malin C.M. Rønning. Foto: Baard Henriksen

Malin C. M. Rønning (f.1985) debuterer med den særpregete romanen Skabelon. Jeg fortelleren – en ung jente- vokser opp i et hus i skogen sammen med sju søsken. Far er tømmerhugger og mye borte, mor ligger mest under dynen på sofaen og røyker. Nærhet og kjærlighet er mangelvare i familien og søsknene er langt på vei overlatt til seg selv. Skabelon er imidlertid ikke en realistisk fortelling om oppvekst og omsorgssvikt. Romanen har eventyraktige kvaliteter og sterke innslag av naturmystikk noe som tidvis skaper en gotisk stemning. Det, samt forfatterens evne til å skrive frem de vondeste scener på en tilforlatelig måte, gjør Skabelon til en roman helt utenom det vanlige