Den fredagen kulturministeren la fram regjeringas forslag til boklov, klarte ikke NRK å invitere en eneste forfatter til Dagsnytt atten for å delta i debatten. Men Hegnar og Einarsson var der så klart. Og med et sånt grep klarer kanalen å forsterke sitt innbilte bilde av at loven er skrevet for og av store forlagskonsern som har langfingra sine planta godt nedi bokhandlerverden.
Aftenposten ønsker ikke å trykke vårt tilsvar til Ivar Tronsmos innlegg forrige uke. Det spiller ingen rolle at forleggeren og bokmannen Ivar Tronsmo totalt overser forfatterne, slik han gjør i Aftenposten 7. mai. Han mener regjeringas boklov er skrevet av de store forlaga. Men hvis Tronsmo tar seg tid til å lese høringssvara fra forfatter- og oversetterorganisasjonene, vil han se at vi har fått gjennomslag for det aller meste av våre ønsker. Det er vi som er de aller minste aktørene i bokbransjen. Ikke for å klage, men kaster han et blikk på levekårsundersøkelsen for kunstnere, ser han at vi ikke er blant ”bokkapitalistene” som han øser seg opp over.
Tronsmo og andre i friprisrørsla ønsker å ta fra oss royaltygrunnlaget, de ønsker at forfatterne skal stå på sidelinja og se på at forhandlingene mellom Ark og Gyldendal skal bestemme hvor mye vi skal sitte igjen med av bokkrona. De ser ikke ut til å bry seg med at det ville gitt Ivar T´s bokkapitalister enda større makt over forfatterne enn de har i dag. Vi ville fått et ukontrollerbart og uforutsigbart royaltygrunnlag. Hvis forfatterne får dårligere kår, hvordan vil det påvirke norsk litteratur? Norsk litterær suksess kan dessverre ikke bare forklares med evner, men har også noe med rammevilkår å gjøre.
Friprisrørsla blir lystig av å snakke om svenske bokpriser. Det er ikke like lystig å snakke med en anerkjent svensk forfatterkollega som totalt tjener seks tusen kroner på si nye bok. De svenske forfatterne støtter oss i kampen for fortsatt fastpris. Tronsmo snakker seg varm om teknologi, storforlag, og sementering. Han tar seg ikke bryet med å se til oss som fyller papir og filer med innhold. Ja til nye og gode digitale veier til leserne, ja til et godt tilbud av norske e-bøker, der er vi på lag! Men ser ikke Tronsmo at disse nye tjenestene må fylles med innhold? Som forlegger må han være klar over at bøker ikke bare oppstår fra intet. Han må være klar over at debutanter og nye forfattere i all hovedsak bruker mange år og mange bøker på å bygge et forfatterskap? Han må vite at uten rammevilkår som sørger for en minimumsdistribusjon og synlighet for nye forfatterstemmer så blir det vanskeligere å få fram en ny Petterson eller Hjorth.
Tronsmo kaller argumenter for boklov for høystemt svada og kritiserer Tajik for å ha slukt det rått. Forfatterforeningen ser ikke på språk- og litteraturpolitikk som svada. For en stor del av norske forfattere og norsk litteratur, handler denne politikken om et være eller ikke være. Og vi gjentar til krampa tar oss: Fastpris fører ikke til høye gjennomsnittlige bokpriser uansett hvor mange ganger Ivar Tronsmo sier det.
Det er visst svært enkelt for Agnes Moxnes og Knut Olav Åmås å sitte med fast jobb i to av Norges største mediehus og kjempe for dårligere kår for oss som skriver bøker. Vi i Forfatterforeningen har vanskelig for å forstå at de overhode har sett oss, blendet som de er av vertikal integrasjon, sementering og de ”store aktørene” de vil gi større makt.