Aktuelt

Julebrev fra lederen

Kjære forfattere Hei i vinteren. Det er desember, det går mot årsskifte etter et hektisk år med mange viktige og prinsipielle saker. Retten til å…

heidi_julebrev

Kjære forfattere

Hei i vinteren. Det er desember, det går mot årsskifte etter et hektisk år med mange viktige og prinsipielle saker. Retten til å velge hvem som skal sitte i kunstnernes stipendkomiteer er et eksempel. Årets statsbudsjett mangla et løft for kunstnerøkonomien, men ble etter innsats fra kunstfeltet og politisk påvirkning heldigvis forbedret. Disse sakene kan du lese mer om i del to av dette brevet og på Forfatterforeningens nettside. 

Nevnes bør også #Metoo-kampanjen som setter fokus på maktstrukturer og trakassering, og som fortsetter å være viktig. Bokbransjen har laget felles retningslinjer, disse finner du på våre nettsider. Forfatterforeningen vil også lage egne retningslinjer for våre tillitsvalgte. Vi ser at noen forfattere ønsker å starte en ny forening for alle forfattere. Det er et faktum som Forfatterforeningen og medlemmene må forholde seg til. Aktuelt er også at overvåkningsorganet ESA nylig åpna sak for å undersøke om Bokavtalen er i strid med EØS-avtalen. Bokavtalen er en bransjeavtale mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen. Avtalen gir bokbransjen unntak fra konkurranselovgivningen og muliggjør fastpris på bøker og kollektive avtaler med forlagene. I ei tid der litteratur formidles og selges i stadig nye kanaler og tjenester er det viktigere enn noen gang at forfatterforeningene beholder retten til å forhandle kollektive avtaler.

For at det fortsatt skal skrives og finnes en rik skjønnlitteratur i Norge, et bredt utvalg bøker, er vi helt avhengige av en regulering av bokbransjen og gode rammer for å skape litteratur i fremtida.

Solidaritet mellom forfattere er ikke nødvendigvis en gitt størrelse. Det som derimot er helt sikkert er at den er en forutsetning for Forfatterforeningens arbeid og eksistens. Normalkontrakten er mer eller mindre hellig i Forfatterforeningen. Fordi man veit at med en gang det åpnes opp for individuelle forhandlinger så gjør det at de med sterke forhandlingskort, altså kjente og/eller bestselgende forfattere, vil kunne framforhandle bedre satser. En poet kan ha svakere forhandlingsposisjon og er avhengig av de bestselgende og/eller kjente forfatternes solidaritet. Standardavtaler er helt avgjørende. Det er også solidariteten mellom forfattere.   

Vi, her i Rådhusgata 7, opplever at Forfatterforeningen har solidaritet med hele forfattergruppen, og vi jobber for alle skjønnlitterære forfattere. Vi opplever også at presset og politikken som føres fra toppen nå, fra kulturminister Helleland, bidrar til å svekke foreningene og undergrave kunstnerdemokratiet. Kulturminister Helleland løfter enkeltstemmer opp mot flertallet. Mens Forfatterforeningen bidrar med råd og hjelp til alle forfattere som lurer på noe, være seg normalkontrakten, eller hvilke rettigheter de har. Forfatterforeningen tildeler også stipend uavhengig av medlemskap.

Noen fortellinger blir sanne fordi de blir fortalt mange nok ganger. Vi må fortelle om hvordan vår virkelighet ser ut.

Det som skjer i verden er ikke objektivt og enkelt. Det kan skjønnlitteraturen vise.

Den franske roman- og novelleforfatteren Balzac sa i sin tid at han «ville skrive den historien som historikerne hadde glemt». Det er den historien som skjønnlitteraturen kan speile med iscenesettelser, slik at vi kan leve oss inn i ukjente menneskers hverdag.  Det å fortelle er uløselig knytta til det å være menneske. Det er ikke nok med det som er blitt fortalt, nye fortellinger må fortsatt bli fortalt og skrevet ned.

Jeg ønsker dere en riktig god juleferie, og et godt nytt år. Jeg ønsker dere økonomisk rom og tid til å fortsette å skrive. Måtte politikerne forstå hva som må til!

Mange takk til alle enkeltmedlemmer og andre som har vist solidaritet, stått på, skrevet innlegg, laget opprop, og snakka opp og fram dagens ordninger, og bidratt til fokus rundt årets statsbudsjett.

Avslutningsvis vil jeg allerede nå be dere holde av Årsmøtedatoene 10. og 11.mars, der flere av de ovenfor nevnte sakene vil bli tema og gis rom for videre diskusjon.

Videre informasjon om noen aktuelle saker:

Årets statsbudsjett: At flere kuttforslag ble trukket, viser hvor viktig Forfatterforeningen og de andre kunstnerorganisasjonene er for å opprettholde et godt kulturtilbud i Norge. Det viser også, hvor viktig det er at kunstfeltet står samla i så viktige saker. I budsjettforliket i Stortinget fikk Venstre og KrF gjennomslag for 13,5 millioner mer til kunstnerstipend. Det betyr at vi i år nesten er i havn med å nå målsettingen for lønnsreformen for kunstnerstipendene, nemlig at stipendene skal tilsvare 50 % av en gjennomsnittlig inntekt. Dessverre er de langvarige stipendene/GI blitt hengende etter i lønnsreformen grunna en forskrift som binder stipendene til lønnsveksten i laveste lønnstrinn i staten. Det er uheldig og vil være en prioritert sak i tida fremover. Og til opplysning hadde Familie- og kulturkomiteens flertall følgende innstilling til statsbudsjettet: «Departementet får i oppdrag å endre forskriftene slik at midlene går til å styrke de langvarige stipendene.»  Kunstnernettverket har for øvrig også bedt om dette flere ganger tidligere, men da vi i høst purret på et svar, fikk vi beskjed om at endring av forskrift måtte ses i sammenheng med at departementet nå vil foreta et større arbeid med å endre forvaltningen av stipendordningene. Dette endringsarbeidet kan du lese mer om i neste punkt. Som flere har fått med seg, har regjeringen for første gang på søtten år ikke foreslått å bevilge nye midler til statsstipend for 2018. For å avslutte med noe positivt, så må det nevnes at Kulturfondet fikk 30 millioner ekstra i budsjettforliket. Det gjør det mulig å utvikle et bredt kunst- og kulturtilbud, pluss styrke innkjøpsordningene, og øke støtten til formidlingstiltak og litteraturfestivaler.

Endringer i forvaltningen av Statens kunstnerstipend ble kort omtalt i et lite avsnitt i årets statsbudsjett. Der sto det at kunstnerne bare skulle innstille til, og ikke lenger ha rett til å oppnevne stipendkomiteene. Den retten skulle overføres til det departementsoppnevnte Utvalget for statens kunstnerstipend.  I Familie- og kulturkomiteens innstilling til årets statsbudsjett støtta Ap, SV og Sp kunstnerorganisasjonene, men de var dessverre ikke i flertall. V og KrF kom dog med en oppfordring om at departementet burde vente med eventuelle endringer til det foreligger en helhetlig vurdering. Dette resulterte i et forslag om, og flertall for, en kunstnermelding. Det er Statens kunstnerstipend som har fått i oppdrag og «utvikle og modernisere» forvaltningen av kunstnerstipendene. Oppdraget går blant annet ut på at stipendkomiteer «innen feltene litteratur, visuell kunst, scenekunst og musikk slås sammen».  Men siste melding fra Kulturdepartementet nå er at oppdraget vil bli revidert, og det grunna at Stortinget vil ha en kunstnermelding. Forfatterforeningen vil alene, og som en del av Kunstnernettverket, følge opp og fortsette arbeidet med denne viktige saken, og jobbe mot sammenslåing av stipendkomiteer og for kunstfaglige vurderinger og en fri kunst. Og også å fortsette å fremme retten til å velge hvem som skal sitte i stipendkomiteene og at vurderingene skal være hos de som kjenner feltet best, nemlig kunstnerne. Sjekk ut nettsiden http://forfatterforeningen.no/ for mer informasjon og for innblikk i kampen fra uke til uke.

ESA åpnet sak for å undersøke den norske Bokavtalen: I dag reguleres bokmarkedet av en bransjeavtale mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen. Denne bransjeavtalen er stadig under press. Dersom en velger å nedfelle litteraturpolitiske virkemidler, som fastpris, i en lov, vil en komme utenom EUs konkurranseregler. Et lite bokmarked trenger reguleringer for å klare å ivareta hele den litterære bredden. Til nå har det vært flertall i Stortinget for å videreføre disse litteraturpolitiske virkemidlene. Vi må jobbe for og fortsatt sikre at politikerne forstår at en slik regulering er helt nødvendig for at det skal skrives og finnes en rik skjønnlitteratur i Norge, et bredt utvalg bøker. Så om ESAs involvering tilsier at det må en justering til, bør politikerne finne en annen form for regulering, som i en lov. Svært mange EU-land har i dag regulert fastpris i lov.