Fylkesbiblioteket han leder har inngått et samarbeid med Elittera om å utvikle digitale tjenester. Prosjektmidlene finnes og man regner med intens virksomhet utover høsten. Ifølge Minken er det blant annet forlagene som har bremset prosessen ved å ligge så lenge på været med utgivelse av ebøker – i den grad at det truer med å underminere tjenesten man er i ferd med å utvikle.
– Publikum har for lengst begynt å laste ned bøker på engelsk – og ikke minst på svensk. Det bekymrer oss som vil ivareta det norske språket, men nå ser det heldigvis ut til at det løsner og at forlagene ikke lenger tenker like proteksjonistisk som man gjorde i platebransjen.
Forfatter Eirik Newth har tidligere stilt spørsmålstegn ved hvordan ebøker skal kunne lånes ut, om man vil satse på utlån av lesebrett også. Minken kan bekrefte at det vil bli en del av tjenesten. Man satser imidlertid ikke på Kindle, men Irex, som blir innkjøpt av bibliotekene.
Så langt den digitale framtida, eller samtida. Hva med andre sider ved bibliotekmeldingen? Flere har klaget over manglende driftsmidler, at økt forpliktende samarbeid mellom bibliotek i praksis vil si økt rasjonalisering. Se for øvrig nettdebatten om bibliotekmeldingen i regi av Norsk Bibliotekforening. Minken forstår kritikken godt.
– Vi trenger økte driftsmidler til det store gross av biblioteker, sier han. – Om vi sammenlikner oss med det nest dårligste biblioteklandet i Skandinavia, Sverige, måtte vi hatt 700-800 ekstra stillinger for å komme på deres nivå. Snakker vi om Finland, måtte vi opprette 2000 nye stillinger. I stedet skal vi samarbeide og styrke regionene, noe som er ikke blir lett å få til i et land der kommunene tviholder på sjølråderetten. Det er vanskelig å avgi beslutningsmakt.
– Vil fokuset på regionssektoren gå utover filialtilbud og åpningstider, slik Forfatterforeningens leder frykter?
– Akkurat det med filialer mener jeg er illusjonsmakeri. Dagens filialer ligger allerede så utilgjengelig til og er til dels så dårlig utstyrt, at de mest har en symbolfunksjon. Jeg ønsker flere filialer, men da må man arbeide målrettet og utarbeide differensierte bibliotek, gjerne med spesialtilbud, som serieteket på Grünerløkkas Deichmann. Hva med barnebokfilialer i kjøpesentre? I Øvre Eiker jobber man faktisk mot tendensen med nedlegging av filialer. Men man må spørre seg hva en filial skal inneholde. En filial lagt til en skole, som er naturlig i et lite nærmiljø, bør ikke overkjøres av skolen, men ha egen inngang og et tilbud til andre enn elever.
Fylkesbiblioteksjefen snakker seg varm, engasjert som han er på dette punktet også, og fortsetter om et nylig avlagt besøk i Hjørring på Nord-Jylland, der man har skapt et "fantastisk" bibliotek. Ved å slå sammen kommuner har man også greid å endre biblioteket. Jeg spør hva det er med danskene, hvorfor er deres system enhver bibliotekars våte drøm?
– Kjernen i det danske biblioteksystemet er at strukturen på bibliotekforeningen deres domineres av politikere. Dermed har debatten rundt biblioteksystemet vært sentral politikk i en årrekke. Det har ikke skjedd her, vi har aldri kommet inn i en god sirkel i Norge. Det har vært lite engasjement.
– Blir det bedre nå, med Giske og denne meldingen?
– Vel, Giske er en markert politiker som sammen med statssekretær Wegard Harsvik har rettet søkelyset på biblioteket og lovet at det nå er vår tur. De har sagt at det skal komme penger.
Men hvorfor denne beslutningen om å ville fjerne lovparagrafen om fylkesbibliotek?
– Aner ikke! Giske vil jo skjerme fylkesbiblioteket mot drift, slik at vi skal kunne utvikle større systemer, som den elektroniske utlånstjenesten. Det er få, operative biblioteker som har god kapasitet på utvikling, de har jo sin fulle hyre med den daglige driften. – Det må være for at bibliotekmeldingen, som jo er full av lovnader om nye utredninger, skal ha noe konkret å komme med. Jeg kaller det en kortslutning, avslutter Minken.