– Stadig flere av oss leser og kjøper e-bøker i tillegg til papirbøker. Dette er i tråd med utviklingen vi ser i andre land, sier Trine Stensen, administrerende direktør i Bokhandlerforeningen.
Ni av ti nordmenn leste minst en bok i fjor (utenom skolebøker). Hele 97 % av kvinnene leser bøker, mot 85 % av mennene. I snitt leser nordmenn 15 bøker i året, og 40 % av oss leser flere enn ti bøker årlig. 12 % av befolkningen kjøpte minst en e-bok i fjor, og 36 % av befolkningen tror de vil lese både e-bøker og papirbøker i løpet av de neste tre årene.
20 % av befolkningen hørte en lydbok i fjor, mens 15 % av befolkningen leste minst en e-bok (mot 12 % i 2014). Det er også stadig flere som kjøper e-bøker. Det er omtrent like mange som leser norske som fremmedspråklige e-bøker.
– Vi er veldig glade for å se at boklesingen fortsatt står sterkt i Norge. Tallene viser et stabilt og godt marked i en medievirkelighet som er i stor forandring, sier Kristenn Einarsson, administrerende direktør i Forleggerforeningen.
90 % av befolkningen leste minst en bok i fjor.
40 % leser flere enn ti bøker.
78 % leser for barna sine daglig eller minst 2-3 dager i uken.
80 % av befolkningen kjøpte minst en bok i fjor.
72 % av befolkningen kjøpte minst en bok i bokhandelen i fjor.
31 % av befolkningen kjøpte minst en bok på nettet i fjor.
15 % av befolkningen leste minst en e-bok i fjor.
12 % av befolkningen kjøpte minst en e-bok i fjor.
36 % av befolkningen tror de vil lese både e-bøker og papirbøker i løpet av de neste tre årene.
Både andelen av befolkningen som leser bøker og andelen «storlesere» holder seg på et meget høyt nivå, mens medievirkeligheten for øvrig er i dramatisk endring. Denne trenden er enda tydeligere om vi ser lesningen i et lengre perspektiv: Siden begynnelsen av 2000-tallet har andelen boklesende nordmenn ligget stabilt på rundt 90 %. Tar vi en snarvei innom norsk mediebarometer, som ble publisert tidligere i vår, ser vi at bøker er det eneste av mediene som beholder sin posisjon gjennom de siste 15 årene, i en periode hvor videomedier og internett vokser sterkt. Papiraviser, fjernsyn, radio, ukeblader, tidsskrifter og tegneserier taper tid.
Leserundersøkelsen viser også at det i dag leses mer for barna enn for både to og fire år siden. Hele 78 % av de som har barn under 10 år i husstanden leser for barna daglig eller 2-3 ganger i uken, mot 73 % i 2014.
Nordmenn leste litt færre bøker i snitt i 2016 mot to år før. Dette kan være små variasjoner uten betydning eller det kan være en tendens, men det gjenspeiles ikke i salgstallene. Disse variasjonene er noe bokbransjen følger med på, og det er særlig interessant med tanke på endringene i nordmenns mediehverdag, hvor levende bilder tar en stadig større plass. Særlig nedgangen i gjennomsnittlig antall bøker lest i aldersgruppen 15-29 år kan være en utfordring!
Det er tydelig at det fortsatt er papirboka som dominerer når nordmenn skal velge format, men e-boka blir også stadig mer populær. 15 % av befolkningen leste minst en e-bok i fjor, mot 12 % i 2014, og det er også stadig flere som kjøper e-bøker. Denne utviklingen er i tråd med det vi ser i andre land. Men svært få vil bare lese e-bøker.
Omtrent like mange oppgir å lese e-bøker på norsk som på fremmedspråk. Det norske folk har alltid lest mange bøker på fremmedspråk. Men til tross for at teknolgiendringer og økt globalisering har bøker på norsk holdt sin posisjon gjennom årene.
Leserundersøkelsen inneholder også informasjon om lån av bøker på biblioteket, kjøp og salgskanaler. Les hele undersøkelsen her.
Leserundersøkelsen gjennomføres av Ipsos MMI på oppdrag fra Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen. Undersøkelsen kartlegger blant annet nordmenns lesevaner og bokkjøp.