Stuntpoetene ble dannet høsten 1983. Ideen var å starte en poesigerilja som skulle bringe poesien ut i det offentlige rom, etter mange års skyggetilværelse på de innerste hyllene i landets bokhandlere. Initiativtaker var debutanten Thorvald Steen, som hadde lang fartstid som tillitsvalgt i fagbevegelsen, og han fikk med seg Triztan Vindtorn som hadde samarbeidet i en årrekke med den danske multikunstneren Jørgen Nash og hans kunstnerkollektiv Drakabygget i Sverige. Eneste kvinne, Karin Moe, hadde erfaring som reklame- og kommunikasjonsmedarbeider. Andre medsammensvorne var Arne Ruste, Thor Sørheim, Jón Sveinbjørn Jónsson, Torgeir Rebolledo Pedersen og Erling Kittelsen.
Til sammen ble dette en tverrpoetisk aksjonsgruppe som ønsket å formidle poesi i en mer og mer tabloidisert virkelighet. Gjennom opplesninger, pressekonferanser og et fjernsynsprogram på NRK i februar 1985, der Stuntpoetene ranet til seg 5000 bøker fra Notodden bibliotek, fremmet de flere krav om bruk av dikt i norsk offentlighet. Det mest kjente kravet var at kulturministeren skulle lese et nytt norsk dikt fra Stortingets talerstol. Daværende kulturminister, Lars Roar Langslet, ignorerte oppfordringen , og Stuntpoetene tok fra ham bokstavene L og E, slik at han til slutt ble hetende Angst.
Allerede i september 1983 delte Stuntpoetene ut sin negative pris Antasten til Aftenpostens kulturredaksjon for slett behandling av poesien. Kort tid etter innledet Stuntpoetene et samarbeid med gruppa KOKS, som hadde sitt utspring i reklamebyrået Haugen og Maning. De valgte å fremme 12 krav til det norske samfunn, på vegne av poesien, og disse kravene ble lansert med pressekonferanser som utviklet seg til å bli store mediebegivenheter. Stuntpoetene gikk heller ikke av veien for å okkupere andres pressekonferanser, som da de avbrøt kulturminister Lars Roar Langslets pressekonferanse for å lese dikt.
Stuntpoetene var en kombinasjon av aksjonsgruppe, medieaktør som bevisst spilte på medias banehalvdel, og en trupp som gjerne opptrådte med diktopplesning og forskjellige performancer, på den tiden kalt «happenings». Virksomheten pågikk fram til høsten 1985, da de avsluttet med en rundhåndet utdeling av Fantasten til alle som hadde støttet dem i disse to årene. Stuntpoetene gikk ikke av veien for å benytte seg av humor, selv om de kjempet for en djupt alvorlig sak, poesiens stilling i det norske samfunn. Eller som det står på klistremerkene de produserte: «Uten poesi forstopper Norge.»
—
GRATIS ADGANG: Hør mer fra Thor Sørheim, Karin Moe og Torgeir Rebolledo Pedersen på Poesifest lørdag 9. november hos Cappelen Damm i Akersgata. Der vil de lese, mimre og reaktualisere sin gamle kravliste fra kl 1645.