Aktuelt

Møt styrekandidat Mathias Samuelsen

Valgkomiteens begrunnelse:  Mathias Samuelsen er født i 1985, bosatt i Trondheim. Han har gått Forfatterstudiet i Bø, og har studert litteraturvitenskap og japansk. Samuelsen debuterte i 2009 med…

mathias_samuelsen

Valgkomiteens begrunnelse: 

Mathias Samuelsen er født i 1985, bosatt i Trondheim. Han har gått Forfatterstudiet i Bø, og har studert litteraturvitenskap og japansk. Samuelsen debuterte i 2009 med diktsamlingen Utredning om trengsel. I 2013 var han med på å starte miniforlaget Beijing Trondheim. Siden 2015 har han arbeidet som kunstnerisk rådgiver for Norsk litteraturfestival på Lillehammer. Samuelsen er også gjendikter, og har hovedsakelig jobbet med nyere amerikansk poesi. Hans siste egne utgivelse er:Ære.Være 1-36 fra 2017. I april kommer antologien Ny amerikansk poesi, som han har redigert sammen med Rune F. Hjemås. Han har bred erfaring, og er allsidig i sitt virke. Samuelsen ble opptatt som medlem av DnF i 2014.

 

– Hvorfor ble du forfatter?

I mange år spilte jeg i ulike band, og på et tidspunkt ble jeg mer interessert i å skrive tekster enn å fremføre dem sammen med musikk. Jeg tror også at fascinasjonen for skriving kommer en del av dysleksien min. Språk var ganske materialistisk for meg fra tidlig av. Man blir kanskje litt fremmedgjort når ortografi er vanskelig, sånn sett tenker jeg at det var naturlig å bli interessert i poesi.

– Hvordan var veien til første boken, og videre til de neste?

Jeg var heldig nok til å ha gode lesere og hjelpere etter jeg var ferdig i Bø. Derfor var ikke veien til den første boka så vanskelig. Den andre satt lengre inne, men i løpet av den prosessen tror jeg at jeg lærte å stole på min egen vurderingsevne. Siden den første boka mi kom ut har jeg også arbeidet med magasin, småforlag og holdt en rekke skrivekurs for ungdom. Alt dette sammen med kollega Rune F. Hjemås. Gjennom dette arbeidet fikk jeg også «sittet på den andre siden av bordet», og jeg tror det hjalp meg mye for å se min egen skriving med et kritisk blikk og å utvikle meg. Som poet tror jeg veldig på at man har et ansvar for å arrangere og produsere for å holde dialogen i gang. Å arbeide med kollegaer i utlandet har også vært viktig.

– Hva synes du er de største utfordringene for norske forfattere i 2018?

Det er vanskelig å komme unna det faktum at mange av de rettighetene som norske forfattere har kjempet for, nå er truet. Den systematiske seigpininga av humaniora ved universitetene tror jeg også er farlig for det utøvende feltet. Men disse tingene er system. Om jeg skulle si noe om utfordringer for den konkrete litteraturproduksjonen, så måtte det være og ikke være i dialog med de diskursene som foregår ellers i samfunnet. All litteratur er politisk, men det betyr ikke at den er åpenbart relevant for leserne. Dette er vel ikke noe nytt, man sliter vel med de samme tingene som man alltid har gjort.

– Hvordan synes du norsk bokbransje fungerer?

Jeg er veldig glad for det jeg opplever som en flat struktur i norsk bokbransje, dvs. at ingen forlag har monopol på «gode» utgivelser. Som forfatter han man mange kanaler å velge mellom. Det som selvsagt er bekymringsverdig, slik jeg ser det, er at man beveger seg mer og mer i retning av en modell jeg kjenner igjen fra USA. Altså hvor de «smalere» utrykkene skyves ut fra de større forlagene og ender opp med kun å bli utgitt på småforlag som ikke har resurser til å markedsføre. Småforlagene er selvfølgelig et viktig tilskudd i forlagsfloraen, men jo feigere de store forlagene blir desto tammere blir også de brede utgivelsene. Vi er avhengig av den litterære grunnforskninga, og om forlagene ikke bruker stordriftsfordelene til å fronte denne, så blir det ikke mye igjen av utviklinga.

– Hva skulle du ønske var annerledes, og hvordan?

Jeg skulle ønske at man brukte litteraturen mer i andre medier. Jeg har klokketro på at det finnes lesere som er sultne på nye inntrykk, men som man aldri når. Jeg skulle ønske alle leste mer skjønnlitteratur, og at vi ble kvitt kunst-skepsisen som jeg opplever at hindrer spredninga av gode tekster.  Alt dette og mye mye mer.

– Hva liker du selv å lese?

Vanskelig spørsmål. Pga. jobben min i Norsk litteraturfestival leser jeg mye av det kommer ut på norske forlag, og det som er knyttet til tematikken på neste festival. Jeg har så klart mine favoritter som jeg returnerer til, men de siste årene har jeg lest en del sakprosa. Jeg gjør så godt jeg kan for å følge med på det som skjer i den engelskspråklige poesien og kortprosaen. Kort og godt så liker jeg vel å lese ting som utfordrer.  

– Hvilke forventninger har du til Forfatterforeningen i årene som kommer?

Jeg tror DnF står overfor noen store utfordringer, både når det gjelder åpenhet og det å bevare styrken til å påvirke beslutninger som innvirker på arbeidshverdagen vår. Noen av de gamle parameterne for kvalitet og form må helt klart revurderes, men disse utfordringene er ikke spesielle for Norge; overalt i den litterære verden må man forholde seg til revidering av sjangerbegreper og hvilken form litteraturen tar. Min forventning til foreningen, i året som kommer, er kanskje hovedsakelig at man får en god debatt rundt veien fremover og hva man ønsker at foreningen skal være.