Aktuelt

Møt styrekandidat Mette Karlsvik

Mette har vore nettjournalist i DnF sidan 2010 og styremedlem sidan 2011.    Om Mette skriv valkomiteen:  Mette Karlsvik er fødd i 1978, busett i…

mette_karlsvik_a

Mette har vore nettjournalist i DnF sidan 2010 og styremedlem sidan 2011. 
 
Om Mette skriv valkomiteen: 

Mette Karlsvik er fødd i 1978, busett i Oslo. I 2005 debuterte ho med Vindauga i matsalen vender mot fjorden, ein roman ho blei tildelt Tarjei Vesaas debutantpris for. Ho har seinare utgitt fleire romanar, sakprosabøker, barnebøker med meir, og blitt tildelt fleire prisar, mellom anna Stig Sæterbakkens minnepris. Mette Karlsvik er leiar for Statens kunstnerstipends stipendkomité for andre kunstnargrupper og styremedlem i Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet. Ho har vore ein aktiv  medlem av DnF-styret sidan 2011, og ho har mellom anna vore sentral i arbeidet med nettsidene til foreininga.

– Kvifor blei du forfattar?

– Eg vaks opp i ein aktiv og kreativ heim. Om kveldane, etter jobb og skule, jobba vi i mørkerommet med bildeframkalling eller sat ved kjøkkenbordet og teikna; spelte inn små filmar saman, ja slike ting. Då eg blei tenåring byrja eg som frilansar for lokalavisa. Det var stor motivasjon for meg den gongen i å tene mine eigne pengar. Så eg skreiv og skreiv. Avisa tok i mot og trykte både dette og hint. Og eg må innrømme at eg kunne forelske meg i det språklege som journalist og vere heller impresjonistisk i stilen. Eg vart heldigvis sett greitt i rette av vyrde redaktør Tore Dyrnes, og lærte å bruke éin stil i avisspalter og ein annan til anna bruk. Men det prinsipielle har eg alltid vore streng på: journalistikk er formidling av fakta, aldri diktning. Skjønnlitteraturen kan vere alt. Både formidling, både dokumentarisk, men også diktning. Skrift blei etterkvart det naturlege materialet mitt for å uttrykke meg. Så då eg byrja på biletkunstlina ved Glasgow School of Art spesialiserte eg meg etterkvart i kunstbøker/ artist books/ book art. Eg skulle eigentleg fordjupe meg i form, altså boka sin form. Men eg oppdaga då at eg var mest komfortabel med tekst og ord, og la dei finne forma si.

– Korleis var vegen til første boka og vidare til dei neste?

– Far min døydde brått. Eg blei tryggleikssøkande og mista trua på at eg turde satse på kunsten. Eg utdanna meg til journalist. Men så var det denne dragninga mi mot diktninga, då…: Den første boka mi var dokumentariske tekstar som over mange år blei omforma og gjort til kunst.

– Største utfordringane for norske forfattarar i 2017? 

– Gjennom mange år har DnF, med skiftande leiingar og steg for steg, skapt eit system av litteraturpolitiske verkemidlar som fungerer godt. Av dei viktigaste jobbane vi gjer no er å kjempe for å bevare desse verkemidla. Ein må heile tida verne om dei. Eit døme er at regjeringa har kutta i stønaden til innkjøpsordninga. Det syner at vi har ei utfordring i å minne styresmaktene om at det er viktig for norsk kultur og språk og at biblioteka kan tilby eit breitt mangfald av stemmar, sjangrar og språk. 

– Korleis fungerer norsk bokbransje, og kva ønskjer du var annleis?

– Veldig mykje fungerer svært godt i bokbransjen. Men som eg sa tidlegare, så er ingen av dei velfungerande ordningane sikra. Ikkje før vi får ein boklov kan ein begynne å bli trygge at dette tette og smart samansette systemet blir vidareført. Det er eit sårbart system der dei ulike elementa er veldig avhengige av kvarandre; innkjøpsordning, stipendordningar, momsfritak, fastpris og så vidare. Eg er glad for å sjå at det har vore ei viss forståing så langt av at dette er ein heil pakke som treng å bli bevart i heilskap, år for år. Kross i taket! Men for å sikre at dette blir vidareført også med skiftande regjeringar og politikarar i maktposisjonar, er det imperativt å ta opp att forslaget til boklov og få det vedteke på Løvebakken. 

– Kva liker du sjølv å lese? 

– Siste, gode lesaroppleving var Rønnaug Kleivas Western deserts. Over tid har eg merka at eg liker novellas, eller kva ein kallar det: Kortromanar. Gjerne Tarjei Vesaas, Ernst Hemingway, Gunnar Gunnarsson, Jon Fosse, Virginia Woolf osv. Dette er det korte svaret. Det lange svaret kan vi ta over ein kaffi på Årsmøtet.

– Kva forventningar har du til Forfatterforeningea i åra som kjem? 

– Eg håpar at Heidi Marie Kriznik og Sigbjørn Skåden blir valt som leiar og nestleiar, då eg trur at blir samlande for ei stor, mangfaldig og, jamf. litteraturpolitikk, tidvis utsatt medlemsmasse. Samtidig som at foreninga skal halde fram med å stø og ta vare på medlemma, er Boklov eit veldig viktig punkt. Skal vi få til det må medlemma dra lasset i lag. Å få til det må vi stå saman som organisasjon. Slik heng alt saman med alt.