Møt styrelederkandidat Heidi Marie Kriznik

Heidi M. Kriznik (f. 1970) debuterer som forfatter i 2002 med Applaus. For denne får hun Tarjei Vesaas’ debutantpris. Andreboken kommer i 2007. For Borte en vinter blir Kriznik nominert…

heidi_marie_kriznik_1_2012

Heidi M. Kriznik (f. 1970) debuterer som forfatter i 2002 med Applaus. For denne får hun Tarjei Vesaas’ debutantpris. Andreboken kommer i 2007. For Borte en vinter blir Kriznik nominert til Ungdommens kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Hun får Bokhandelens forfatterstipend i 2008, og i 2009 Språklig samlings litteraturpris. Siden gir hun ut Du kan sove her (2012) og Den delte byen (sakprosa 2015), og blir, sommeren 2015 listet av Deichmans bibliotek som en av de ti beste hemmelighetene i norsk samtidslitteratur. Deichmanske skriver. «De er norske. De er knallgode. Men få har lest dem.» I begrunnelsen trekkes Kriznik fram som « …en av ganske få norske forfattere som bringer det flerkulturelle Norge inn i litteraturen.»

Kriznik har også skrevet flere essays, artikler og foredrag, der tema spenner fra eldrebølgen til arbeidsinnvandring, fra barnefattigdom til risiko i skrivingen. 

MK:Kan du si noe om tiden din i DnF: Hvor lenge har du vært medlem, osv?

HMK: Jeg ble medlem i 2007. Jeg husker godt da jeg fikk beskjeden, om at jeg var blitt medlem, at det betydde noe. Så ble jeg aktiv i Oktobers forfatterklubb, seinere ble jeg med i internasjonalt utvalg. Jeg ble også ved et par anledninger spurt om å sitte i styret, men da passa det ikke. Men nå. Jeg trives godt i styret, det er fine diskusjoner og det kjennes viktig å få innblikk i litteraturbransjen, jeg finner det meningsfylt. Å legge til rette for litteratur og kunst. Og jeg tenker på et essay av Anne Oterholm, i boka til forlegger Geir Berdahl i forbindelse med hans 70-årsdag, boka har undertittel Om Litteraturens betydning*, og Anne Oterholm skriver i det nevnte essayet om den franske, konservative politikeren Gaymards evaluering av den franske bokloven, hvor han i selve evalueringa (som var positiv til fortsatt boklov), snakker om boka som frihetens følgesvenn, og boka som det ultimate stedet for menneskelig samhandling. Og skriver at uten mulighet for overlevering ville menneskeheten vært forgjeves. Det er heftig. Og Anne Oterholm skriver i teksten at hun forestiller seg at det kanskje, siden det er så mye som skjer i så mange sammenhenger, er lett å glemme at litteratur er uunnværlig i et samfunn. For det er den, det bør den være. 

Anne Oterholm skriver i det nevnte essayet om den franske, konservative politikeren Gaymards evaluering av den franske bokloven, hvor han i selve evalueringa (som var positiv til fortsatt boklov), snakker om boka som frihetens følgesvenn, og boka som det ultimate stedet for menneskelig samhandling. Og skriver at uten mulighet for overlevering ville menneskeheten vært forgjeves.

MK: Kan du fortelle om hendelser som har tilkommet deg eller valg du har tatt som har bidratt til at du er der du er i dag?

HMK: Jeg flytta til Oslo da jeg var søtten, først for å gå på Tegning, form og farge på Elvebakken, seinere på Forsøksgymnaset –en skole etablert som et alternativ til vanlig videregående skole, med åpent skoledemokrati, hvor ”allmøtet” var skolens besluttende organ. Den tida jeg gikk på Forsøksgymnaset var det harde budsjettkutt i Oslo, jeg var med på flere av markeringene foran rådhuset der politiet slo hardt ned på demonstrantene. De åra ble en politisk oppvåkning. Nå bor jeg på Tøyen, i bydel Gamle Oslo, en bydel der hvert tredje barn lever i familier med en inntekt under den definerte fattigdomsgrensa. Jeg er opptatt av en mer rettferdig fordeling av godene i samfunnet, og ønsker å bidra der jeg bor, blant annet ved å sitte i Tøyenrådet. En rettferdig fordeling av bok-krona er jeg også opptatt av! Det å bedre forfatteres mulighet til å leve av sitt forfattervirke. Jeg har skrevet tre romaner, og en sakprosa bok, veit hvor trangt det kan være, hvor vanskelig det er å finne tid og få til det rommet der kunst kan skapes og litteratur skrives. Og kunstnerøkonomiutredningen fra 2015 viste betydelig nedgang i kunstnere og forfatteres inntekt. 

MK: Hva vil du kjempe for hvis du blir valgt til DnF-leder? 

HMK: Hvis jeg får tilliten: Å arbeide for å fremme litteraturens betydning i et samfunn. Og for at litteraturen skal nå fram til leserne, og at forfatterne får betalt for det arbeidet de gjør. Jeg vil søke å fortsette det gode litteraturpolitiske og systematiske arbeidet som Sigmund Løvåsen har gjort i fem år nå, og andre ledere før han. Og jeg vil følge opp lønnsreformen som Kunstnernettverket, DnF, og andre organisasjoner, har jobba fram, med en opptrapping over tre år, som betyr at stipendene i 2018 skal være oppe på 50 % av en gjennomsnittlig norsk heltids årsinntekt. Det å få stipend er avgjørende. Og det er viktig og riktig at Det litterære Råd, bredt sammensatt med forfattere fra foreningen, er de rette til å stå for en mest mulig rettferdig stipendtildeling. Men det er dessverre for få stipender. Derfor er det viktig å fortsette det arbeidet forfatterforeningen alltid har gjort – å jobbe for flere stipend. 

Ellers så er det sånn at flere svært viktige litteraturpolitiske virkemidler er avhengige av bevilgningene til Norsk kulturfond, og innkjøpsordningene er en kjerne i den langsiktige bygginga av litteratur, men i 2017 har det vært en realnedgang i Kulturfondets budsjett, og da blir det vanskelig å følge opp økte honorar og vederlag til forfattere og andre kunstnere og samtidig fortsette å utvikle gode ordninger når Fondet ikke en gang bevilges en kompensasjon for pris-og lønnsvekst. 

Det er også nødvendig at litteraturabonnementene ut til bokhandlerne er gode, at litteraturabonnementene bidrar til å gjøre det mulig for bokhandelen å ha en fullassortert bokhandel. 

Ellers blir det viktig å følge med på de nye digitale abonnementstjenestene, følge opp skaffe- og leveringsplikten, og jobbe for langsiktige rammebetingelser for eksempel ved en boklov. 

Og så blir det gøy å feire forfatterforeningens 125-årsjubileum neste år! 

MK: Vil du få tid til å skrive egne bøker hvis du blir valgt til leder?

HMK: Skrivinga er svært viktig for meg, men jeg ser at det ikke er realistisk å forvente å få til så mye skriving den første tida, men etter hvert – 

 

 

* Hvem er jeg, om litteraturens betydning i Geir Berdahls (og i alles liv), Oktober forlag 2015