Nytt DnF-medlem: Bergsveinn Birgison

Bergsveinn Birgisson er doktor i norrøn filologi ved Universitetet i Bergen, og gav ut fire bøker på islandsk før han debuterte som forfatter i Norge…

316660_243612802349588_3270084_n

Bergsveinn Birgisson er doktor i norrøn filologi ved Universitetet i Bergen, og gav ut fire bøker på islandsk før han debuterte som forfatter i Norge i 2010 med Svar på brev frå Helga. Boka ble nominert til Brageprisen for Island, og er siden gitt ut på norsk av Pelikanen forlag. Han 

– Hva tenker du at litteratur er? 

– Litteratur er rausten ved bålet som forteller hvor redd en var i jakten på den og den mammuten, og som andre finner seg i.

– Og når blir det god skjønnlitteratur?

– Det er honningen på begerkanten som får folk til å ville drikke.

– Hvordan er en god forfatter?

– Han er ærlig og sulten som en rotte.

– Kan du nevne noen som du synes at får det til?

– Hadde du spurt meg om tverrfløytespillere som får det til, så hadde jeg kunnet svare, siden jeg kun kjenner et navn i den bransjen. Både Horats og Egil Skallagrimsson fikk det til, og nå leser jeg en kolombiansk forfatter, Juan Gabriel Vásquez, og synes han får det til. 

– Nå handler det om skalder. Du er en av de. Får du det til?

– Jeg har ikke ennå fått det til, og den dagen da jeg synes det, blir sikkert dagen da jeg gir meg.

– Hva slags skald ønsker du å være?

– En postmoderne saga-skald.

Bergsveinn er født i Reykjavik i 1971, og vokste opp i utkanten av byen. Kopavogur var da en bydel av Reykjavik. I dag er det en egen by. Men der, ikke langt fra en bondegård, var Bergsvein barn. Og så er det en del alkoholiserte prester lengre bak, forteller Bergsvein, om seg selv: 

– Jeg var så heldig å få se to kulturer på Island, både by og bygdekultur gjennom mine besteforeldre på bygda. 

Favorittsysselen hans var å bygge små hytter og hus. Særlig for duene som han tok eiendom over.

– Utenfor gården kom vi engang over et stort lad med kjempefine planker. Vi tok alt sammen og satte i gang å bygge et fint lite hus av det. Når vi var nesten ferdige kom bonden og roste lille huset vårt, og sa at dette var faen meg det fineste han hadde sett, og det ville være mulig å slå opp til dans på gulvet! Men dessverre (sa bonden) måtte han be oss om å ta hytta ned og levere tømmeret hans tilbake, som vi selvsagt gjorde, forteller den Bergsvein, som av kritikere har vært kalt en av de mest tydelige og sikre fortellerstemmene i norsk samtidslitteratur. Den bragenominerte Svar på brev frå Helga handler blant annet om denne bevegelsen som Bergsveinn nevner – om livet fra landet mot byen på Island: om det brå skiftet som skjedde i landet, at mange flyttet nesten rett fra torvhytter og bondegårder og inn i moderne blokker og funksjonalistiske villaer. Men hva med Bergsveinns egen barndom – sett i lys av det kulturelle?

– Det var stor interesse for poesi, spesielt hos besteforeldrene mine, forteller Bergsvein. 

– Første boken som jeg ble veldig glad i var Gummi-Tarzan av Ole Lund Kirkegaard; så var det i gang.  

– Du kom til Norge fra Island, og ble forfatter her. Hva tok deg til Norge?

– Jeg skulle komme hit for å studere religionsvitenskap, og har ikke ennå begynt med de studiene selv om det er nesten 20 år siden.

– Du har disputert med en oppgave om nettopp skalden – "Inn i skaldens sinn". Når kom du på tema for oppgaven?

– Det var når jeg innså at den gamle norrøne poesi-tradisjonen var det største bidraget fra Skandinavia til verdenskulturen, og at det er kun få forskere som vet det. 

– Du er nå en av disse forskerne. Ser du mønster i norsk litteratur? I islandsk litteratur?

– Det som slår meg er bredden i den norske litteraturen, selv om det ser ut som om den realistiske og psykologiske stilen dominerer. Det er et saga-element i den islandske litteraturen som islendingene har veldig vansker med å riste av seg; på godt og vondt.