Rapport fra den strategiske blindsone

Les kronikken i sin helhet her: https://morgenbladet.no/ideer/2018/04/rapport-fra-den-strategiske-blindsone I arbeidet med den nye kulturmeldingen har KUD hyret konsulentbyrået inFuture til å gjennomføre en «fremtidsstudie». Studien skal…

uten_navnssssss

Les kronikken i sin helhet her: https://morgenbladet.no/ideer/2018/04/rapport-fra-den-strategiske-blindsone

I arbeidet med den nye kulturmeldingen har KUD hyret konsulentbyrået inFuture til å gjennomføre en «fremtidsstudie». Studien skal være ett av underlagene for den nye kulturmeldingen, og har kostet 750 000 kroner. 

Nylig ble det gjennomført «fremtidssamlinger» i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det var ikke mulig å stille spørsmål, oppgaven var å trykke på mentometerknapper, for mer eller mindre å bekrefte de rådende trendene konsulentselskapet presenterte for oss. 

Fronth-Nygren skriver:

Øystein Strand, avdelingsdirektør i KUD, vektla det samme da han ønsket velkommen: «Den nye kulturpolitikken skal være kunnskapsbasert, ikke basert på synsing». I samme åndedrag la han til: «Jeg har en enorm respekt for arbeidet til våre venner i inFuture», og hevet en retorisk pekefinger mot forsamlingen: «Jeg håper dere vil være med på positivt vis og levere i forhold til det inFuture vil at vi skal levere.» Allerede her ble forestillingen overraskende og tvetydig: KUD og inFuture, oppdragsgiver og leverandør, var venner? KUD var oppdragsgiveren, men det var inFutures ønsker vi (kulturarbeiderne og KUD?) skulle innfri? Hvem hadde egentlig regien? Og luktet ikke språkbruken av det Helleland med flere hadde beskyldt kulturarbeiderne for – kameraderi og uklare grenser?

Johanne Fronth-Nygren beskriver seansen, eller forestillingen, svært godt i «Rapport fra den strategiske blindsone» i Morgenbladet. Hva vil politikerne med kulturpolitikken? Hvilke verdier skal gjelde? Kulturpolitikk må jo handle om å ville en retning, ikke la seg skylle over av trendanalyser og inFutures mentometer- og trendanalyser, med en rekke amerikanske referanser.

Fronth-Nygren konkluderer slik: 

Så kjære Trine Skei Grande: Du kan kaste Fremtidsstudien i resirkuleringen, kreve pengene tilbake fra inFuture og gi dem til Fanfare, slik at de kan etterlønne bidragsyterne i Den alternative kulturmeldingen – en rapport som faktisk er basert på fagkunnskap og innsikt. Og idealisme (ingen av bidragsyterne har fått betalt). Forhåpentligvis vil ministerkollegene dine følge etter og tenke seg ut av inFutures strategiske blindsone.