- Les Klassekampens sak i sin helhet her: http://www.klassekampen.no/article/20170110/ARTICLE/170119999
Klassekampens oversikt viser at stadig flere diktsamlinger nulles:
• To diktsamlinger fra etablerte forlag ble nullet i 2010.
• I 2011, 2012 og 2013 var antall nullede diktsamlinger fra etablerte forlag fire.
• I 2014 ble to diktsamlinger fra etablerte forlag avvist.
• I 2015 og 2016 er sju diktsamlinger nullet. Blant de nullede poetene i 2015 var de to kritikerroste traverne Jan Jakob Tønseth og Annabelle Despard.
I 2016 er så langt disse diktsamlingene avvist av vurderingsutvalget: Vilde Heggems «Kjolen» (Oktober), Lars Haga Raavands «Vannsikt» (Aschehoug), Marit Bolsø Brodersens «Dobbel V» (Aschehoug), Nelly Sachs’ «Dikt i utvalg», gjendiktet av Astrid Nordang (Aschehoug), Cornelius Jakhellns «Kulden er de andre» (Cappelen Damm), Asbjørn Stenmarks «Bikkjeevangeliet» (Bokvennen) og Hans Anton Grønskag (Bokvennen). Av bøkene fra de mindre etablerte forlagene er i tillegg Fredrik Høyers «Grønlandsutraen» (Fanfare) avvist.
Mange av disse diktsamlingene fikk rosende anmeldelser i aviser og tidsskrifter.
Grundig vurdering
– Jeg tror folk ville blitt sjokkert hvis de visste hvor grundig bøkene ble behandlet før det tas en avgjørelse, sier Arve Kleiva til Klassekampen.
Han leder vurderingsutvalget for lyrikk, og sier utvalget legger vekt på å anvende Kulturrådets egne kriterier i arbeidet med å bedømme diktsamlingene som utgis i løpet av ett år. Her stilles det blant annet krav til at hver enkelt utgivelse skal framstå som et helhetlig skjønnlitterært verk med nytt innhold.
– Jeg tenker at det ikke er slik at vi i vurderingsutvalget sitter og kjøper inn etter vår egen smak og etter hva vi personlig synes er fint. De eventuelle uenighetene mellom oss og enkelte kritikere får stå som det de er. Jeg har ikke vært med på noen avgjørelse i utvalgets arbeid som jeg ikke kjenner at både jeg og utvalget står inne for, sier Kleiva.
Han mener at det utkommer for mange «uferdige» diktsamlinger.
– Generelt opplever nok utvalget at ikke alle utgivelser er tilstrekkelig kvalitetssikret før de sendes til behandling. Jeg mener å huske at den forrige lederen sa i et intervju at norsk poesi ville være tjent med at bare omtrent halvparten av alle disse bøkene kommer ut, og det tror jeg er en god pekepinn, sier han ifølge Klassekampen.
Ankenemnd
Fram til 2015 hadde forlagene muligheten til å anke vurderingsutvalgets avslag. Men etter en gjennomgang av innkjøpsordningen ble denne ordningen avviklet.
På Forfatterforeningens årsmøte i 2016 var mange kritiske til avviklingen, og foreningen vedtok følgende:
- I forbindelse med omleggingen av innkjøpsordningene, henstiller årsmøtet i DnF til Styret å ta opp den nye praksisen uten ankenemnd, med sikte på å få tilbake ankenemndene eller annen ordningen som i samme grad kvalitetssikrer avgjørelsene.
Jan Holljen Thon, førsteamanuensis og dr. art. i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Agder, mener det var en stor feil å fjerne ankemuligheten. Han satt i mange år selv i ankenemnda.
– Prinsippet om at du skal kunne ha mulighet til en ny, uhildet vurdering fins overalt ellers i samfunnet – fra skolevesen og universitetene til rettssystemet. For meg er det åpenbart at det er en mulighet som burde vært opprettholdt i Kulturrådets vurderingsutvalg også – i særlig grad burde jo dette gjelde for estetiske vurderinger av lyrikk, som er en veldig vanskelig øvelse, sier han til Klassekampen.
Med fjerningen av ankenemnda gikk dagens vurderingsutvalg opp fra tre til fire medlemmer, i tillegg til at en suppleant tilkalles når det er uenighet i utvalget. Det blir ikke det samme, mener Thon.
– I lyrikken er og blir det estetiske det avgjørende, sier han til Klassekampen. – Du kan ikke diskutere sak på samme måte som med prosa. Det er en mer konsentrert del av litteraturen. Det er rett og slett ganske vanskelig, og nettopp derfor er den eneste fornuftige måten å gjøre det på gjennom en åpen og fri diskusjon.