Åmodt er født på Askøy og bosatt i Oslo. I 2010 debuterte hun med Anleggsprosa, som vakte stor begeistring blant lesere og kritikere. Hun arbeider også som journalist og litteraturanmelder, og er tidligere student ved Litterær Gestaltning i Gøteborg.
Juryens begrunnelse:
Åmodt er født i 1985, og har tre utgivelser bak seg som spenner over sjangrene kortprosa, poesi og roman, på forlagene Kolon og Tur. Debuten Anleggsprosa fra 2010 følger en ung, kvinnelig forskalingssnekker som sammen med et arbeidslag bygger et hus fra grunnen. Diktsamlingen Syntesen, skrevet sammen med svenske Ida Säll, inneholder fragmenter som blant annet reflekterer over oppvekst og arv, og opplevelsen av å ha en vilkårlig og utflytende identitet. Fjorårets roman Det blir aldri lyst her fortelles av Sara som blir med kjæresten Eli til en øde bygd i Finnmark, der Eli skal overta onkelens plass på en sjark og Sara skal fotografere og hente seg inn etter et nedbrytende forhold.
Tross sjangermessige og tematiske forskjeller kan man i hver av utgivelsene spore kvaliteter som karakteriserer Åmodts penn: En distinkt, konkret og med enkle midler stemningsskapende stil. Jeg-personer som analytisk og til dels vaktsomt betrakter sine omgivelser og medmennesker, og forsøker å identifisere og finne sin plass. Det å håndtere og beherske – det være seg redskaper, relasjoner eller simpelthen det å være kastet ut i et liv man i stor grad må skape selv. Og en sosial usikkerhet, iblant forakt og selvforakt, som konsekvens av hva man ikke håndterer.
Det er med særlig vekt på fjorårets roman Det blir aldri lyst her at Tina Åmodt blir overrakt Stig Sæterbakkens minnepris. Med den viser hun seg som en fullbefaren forfatter, og bekrefter at et interessant og særegent forfatterskap er under utvikling. Rammeverket i romanen opptrer ofte i norsk samtidslitteratur: En krise fører karakterene ut av hverdagen og inn i en isolasjon på et fremmed sted. Når juryen verdsetter Åmodts bruk av dette, er det fordi valget virker rett for å kunne skildre hvordan kjæresteparet Sara og Eli på destruktivt vis er overgitt hverandre, med få korreksjoner fra omverdenen der de befinner seg i et skrint bygdemiljø og i en altomsluttende natur. Ikke minst er det fordi utførelsen er eksemplarisk. Klare og nødvendige setninger spiller sammen på en fortettet, fengslende måte som viser at Åmodt behersker selve håndverket som ligger i det å skrive godt. Fortellerstemmen er upålitelig, men dette uten at romanen byr på en utmeislet og påtrengende undertekst. Selv om Sara og Eli, begge skadeskutt av oppvekst og tidligere forhold, sjelden lykkes i å snakke sammen, gjøres det forsøk på å sprenge seg ut av det uuttalte. Forsøkene skjener mot forsoning eller kamp, og gir juryen en assosiasjon til et sitat av poeten Wisława Szymborska: «Å skille smerte fra alt som ikke er det». Det blir aldri lyst her er en på samme tid ubehagelig og medrivende roman om kjærligheten som kald uorden, ettergivelse og lengsel.
Vi gleder oss til Tina Åmodts videre forfatterskap, og gratulerer henne med Stig Sæterbakkens Minnepris 2015.
Jury: Ane Nydal (Norsk Kritikerlag), Aasne Linnestå (Den norske Forfatterforening) og Solgunn Solli (Norsk Bibliotekforening).