Kjære forfattere, kjære gjester, kjære alle sammen
Velkommen til medlemsmøte!
En forening trenger aktive medlemmer, og vi som forening må gjøre vårt for å få aktive medlemmer. Og å få medlemmer til å komme med innspill. Og å kunne ta opp ting av ulik karakter.
#MeToo-kampanjen har spredt seg. Som de fleste av dere har fått med dere. Seksuell trakassering er et samfunnsproblem. Og vi i bokbransjen må gjøre det vi kan. Forrige helg ble det avholdt litterær damesalong i Oslo, og i Bergen, etter en idé forfatter Olaug Nilssen fikk, og for å si det som hun sa det: Kva er betre enn å slå tilbake med ein real fest? Vi vil lage ei frisone og ein møtestad, både for dei som har opplevd dette ubehaget i litteraturen og for dei som ikkje har det.
Kort tid etter ideen oppsto ble festene, de litterære damesalongene, gjennomført.
I Oslo 17.november holdt Cathrine Grøndahl åpningstalen der hun bl.a. leste opp et telegram fra Vigdis Hjorth. Hjorth tok til orde for en instans av voksne kvinner fra bransjen som kunne ta imot historier og møte erfaringer med saklig varme.
I Bergen 18. november trakk Ingri Lønnebotn linjer mellom syttitallets frigjøringskamp og #MeToo-kampanjen. Mens Brit Bildøen snakka om hvordan kvinnelige forfattere ofte blir usynliggjort. Og at det er viktig å bidra selv til å synliggjøre nettopp kvinnelige forfatterskap.
Mange bidro både før, under og etter, og takk til dere. Arrangementene betydde noe for mange, og flere har tatt til orde for å lage flere slike samlinger. Det er bra. #MeToo-kampanjen må ikke bare bli en kampanje men legge grobunn for en bevisstgjøring og et arbeid med å forebygge slike alvorlige hendelser.
Forfatterforeningen ønsker å være en kanal for henvendelser. Vi kan neppe gå inn i konkrete saker, men vi kan bistå medlemmene våre og henvise videre til rette instanser hvis behov for det.
Forfatterforeningen, sammen med de andre bokbransjeorganisasjonene ønsker å ta dette problemet alvorlig, vi har hatt to møter, og i disse dager jobber vi ut et felles informasjonsnotat, etter samme modell som gjort i filmbransjen. Dette notatet vil naturlig nok bli et noe generelt notat siden vi er ulike organisasjoner og virksomheter som skal bli enige.
Styret i Forfatterforeningen har også vedtatt å lage retningslinjer for tillitsvalgte i foreningen.
Ellers vil jeg, før vi tar fatt på dagens program, si noe kort om høstens viktige saker.
I midten av oktober kom statsbudsjettet. Forfatterforeningen og andre kunstnerorganisasjoner reagerte sterkt på det vi opplevde som en nedprioritering av arbeidet med å utvikle et bredt kunst- og kulturtilbud. For kunstnerne ville det foreslåtte budsjettet i mange tilfeller kunne innebære en inntektsnedgang. Kunstnernettverket som forfatterforeningen er en del av, tok initiativ til Kunstneroppropet, med fire krav for en bedre kunstnerøkonomi:
1. Fullføre treårig lønnsreform for kunstnerstipendene!
2. Oppnevningsretten til stipendkomiteene skal ligge hos kunstnerne selv!
3. Generell styrking av Norsk kulturfond!
4. Tilbakeføring av kutt til internasjonalt kulturfremme!
Det ble holdt appeller fra Kunstnerorganisasjoner og politikere utenfor Stortinget. Etter at den nye Familie- og kulturkomiteen på Stortinget kom på plass, har Forfatterforeningen deltatt i høringer og hatt møter med flere av medlemmene i kulturkomiteen. Denne uka kom budsjettforliket. Og det ble langt bedre enn utgangspunktet. Det viser hvor viktig det er at Forfatterforeningen og de andre kunstnerorganisasjonene jobber sammen.
Siden vi som første post på programmet i dag har Frankfurt og norsk litteratur på tysk, kan jeg trekke fram at et av de virkemidlene som i størst grad har sørga for norsk litteraturs suksess i både inn- og utland, er innkjøpsordningene. Innkjøpsordningene ligger under Norsk kulturfond. Kulturfondet fikk til slutt, i budsjettforliket, det Kulturrådet hadde søkt om, noe som betyr at Kulturrådet har mulighet til å videreutvikle innkjøpsordningene. I tillegg er flere av virksomhetene under Kulturfondets tilskuddsordning viktige formidlere av litteratur, sånn som Litteraturfestivalene, og organisasjoner som Foreningen !Les.
I UDs kulturbudsjett er det i budsjettforliket lagt inn en økning på 24 millioner fra regjeringens budsjettforslag. Det betyr noe og er viktig for norsk litteratur-eksport.
I budsjettforliket i Stortinget fikk Venstre og KrF også gjennomslag for 13,5 millioner mer til kunstnerstipend. Budsjettforliket gjør at det tredje og siste trinnet i lønnsreformen for kunstnerstipendene så å si vil bli gjennomført, og stipendene vil med det kunne komme opp på 50% av en gjennomsnittlig inntekt. Det er bra. Men lønnsreformen for de langvarige stipendene er dessverre ikke gjennomført, for det krever en forskriftsendring, og det blir viktig å jobbe for å få denne forskriftsendringen på plass og få løfta også de langvarige stipendene.
En annen viktig sak i tida fremover er de alvorlige forslagene som ligger på bordet fra regjeringen om å endre forvaltningen av stipendene. I dag oppnevnes stipendkomiteene av de som kjenner hvert kunstfelt best, nemlig kunstnerne selv. Ved de foreslåtte endringene fratar regjeringen kunstnerorganisasjonene retten til å oppnevne til stipendkomiteene. I tillegg til oppnevningsretten nevnt i budsjettet, gikk det 1.november i år ut et brev fra Kulturdepartementet hvor de ber Utvalget for Statens kunstnerstipend om å følge opp en rekke punkter, blant annet å slå sammen stipendkomitéer. Forfatterforeningen frykter at sammenslåing av komitéer kan føre til en alvorlig faglig svekkelse. Det samme gjelder dersom forfatterne ikke selv skal ha retten til å oppnevne. Det litterære feltet er stort, og dersom stipendkomitéen skal bestå av representanter for flere litterære grupper, for eksempel oversatt litteratur og barne- og ungdomslitteratur, vil muligheten for oversikt, innsikt og spisskompetanse innsnevres drastisk. Og sånn sett vil en få en dårligere forvaltning av statens stipendmidler enn vi har i dag. Flere partier har sagt de vil komme med merknader til endringene. Men dette kommer uavhengig av budsjettet. Så det er fortsatt en jobb å gjøre. Forfatterforeningen har dessuten bedt om, og fått til et møte med kulturdepartementet om nettopp disse endringene.
Men nå må jeg gå over til dagens program. Medlemsmøtet i dag er todelt, som dere ser omhandler første del Frankfurt og norsk litteratur på tysk.
Norge er hovedland på bokmessa i Frankfurt 2019.
Frankfurt-toget går nå. Sies det. Det har gått, sies det. Frankfurt-feber, sies det.
Men hva skal vi gjøre? Hva kan Forfatterforeningen gjøre? Kan vi i det hele tatt gjøre noe? Hvilke forventninger har forfatterne til bokmessen i Frankfurt i 2019 og til det å bli oversatt? Har toget allerede gått?
Disse spørsmålene og flere til, gjorde at generalsekretær Mette Møller og jeg besøkte bokmessen, verdens største, og det er ikke rart at forfatter Bjørneboe i sin tid omtalte den som «elefantiasis» og «ubegripelig meget større enn man kan tenke seg».
Bokmessen er en gigantisk salgsmesse. Men årets åpning viste også at bokmessen kan, og setter, et større fokus. Juergen Boos, direktøren for bokmessa, var første taler ut. Og han refererte til Hannah Arendt: «Vår verden kan bare forstås gjennom mange perspektiver», sa hun. Direktøren for bokmessa kobla det selvfølgelig til litteraturen, at nettopp litteraturen kan vise mange perspektiv fra menneskelivet, og fra mange land. I talene som fulgte var det fokus på den urolige verdenssituasjonen, og fremveksten av høyreradikale partier. Det ble også satt fokus på ytringsfriheten og mangelen på den. Også Macron og Merkel var til stede på åpninga av messen. Og sistnevnte, Merkel, trakk fram viktigheten av fastpris, redusert moms på ebøker, samt copyright og rimelig vederlag for opphaverne. Ikke bare som litteraturpolitisk virkemiddel men som avgjørende for ytringsfriheten.
Så bokmessa kan absolutt være mer enn salg av bøker og rettigheter. (Andre del av vårt seminar skal jo nettopp også handle om ytringsfrihet i Europa)
I tillegg til besøket på bokmessa i Frankfurt, har Mette og jeg, hatt en rekke møter med så å si samtlige agentur, både fristilte og forlags egne agentur. Og alt snakket om Toget som skulle gå, eller allerede har gått, var også grunnen til at styret bestemte at en del av medlemsmøtet skulle omhandle nettopp Frankfurt og norsk litteratur på tysk.
Nestleder Sigbjørn Skåden har sydd sammen dagens medlemsmøte, og Øystein Vidnes skal lede dagens Panelsamtale omkring det første temaet.
Øystein Vidnes
Øystein Vidnes er forfatter, oversetter og formgiver og er vårt medlem. Han debuterte som forfatter i 2006 med «Bondeforteljingar» og fulgte opp med romanen «Ekstasar» i 2009. Han har oversatt forfattere som Pessoa og Shelley til norsk, han har vært bokanmelder i Morgenbladet og har vært fast formgiver for blant annet tidsskriftet Vagant. Nå jobber han tett på forlaget Skald. I 2010 fikk han Kulturdepartementets pris for beste oversettelse for «Veslebror ser deg» av Cory Doctorow. Vidnes har også vunnet flere Årets vakreste bøker-priser for formgivingsarbeidet sitt. Vidnes har bodd i Tyskland i flere år og har god kjennskap til både tysk litteratur og det tyske bokmarkedet.
Han vil som sagt lede Panelsamtalen. I panelet sitter
Katrin Trometer
– redaktør i det berlinbaserte forlaget Suhrkamp.
Margit Walsø
– direktør i NORLA
Gina Winje
– som startet opp Winje Agency i 2016 og har vært direktør i NORLA og forlagsagent i Aschehoug Agency
Henrik Francke
– som er forlagsagent i Oslo Literary Agency