Den norske Forfatterforening (DnF)

Dead Novelists - Great Norwegian Novels

Etter mykje om og men har vi endeleg fått tak i Liv Osnes Dalbakken si liste:



Per Sivle: Berre ein hund (1887)
Knut Hamsun: Markens grøde (1917)
Gabriel Scott: Kilden (1917)
Sigrid Undset: Husfrue (1921)
Cora Sandel: Alberte og Jacob (1926)
Olav Duun: Medmenneske (1929)
Aksel Sandemose: Vi pynter oss med horn (1936)
Johan Falkberget: An-Magritt (1940)
Tarjei Vesaas: Fuglane (1957)
Inger Hagerup: Det kommer en pike gående (1965)


Liv Osnes Dalbakken har slektsrøtene sine i Ulstein og Surnadal,
men vaks opp i Stavern.
Ho har budd i Ulsteinvik sidan 2001, då ho vart tilsett som lektor ved Ulstein vidaregåande skule (med faga norsk, religion og drama).


Som vi ser, har Liv mange flotte titlar på lista si.
Endeleg kom Scotts Kilden! Og endeleg kom Falkbergets Nattens brød!
Berre ein hund byr muligens på eit sjangermessig problem, sidan teksten strengt tatt er ei novelle.
Men forteljinga er lang, og ho har gripe norske born heilt sidan ho kom med i Nordahl Rolfsens lesebog i 1892.


Dead Novelists - Great Norwegian Novels

Hilde Petra Brungot si liste:


Camilla Collett: Amtmandens Døttre (1855)Bjørnstjerne Bjørnson: En glad Gut (1860)Amalie Skram: Sjur Gabriel (1887)Arne Garborg: Fred (1892)Sigrid Undset: Kransen (1920)Johan Falkberget: Den fjerde nattevakt (1923)Ole Edvart Rølvaag: I de dage (1924)Olav Duun: Medmenneske (1929)Tarjei Vesaas: Fuglane (1957)Alfred Hauge: Kvinner på Galgebakken (1958)

Lektor Hilde Petra Brungot kjem frå Gjerdsvika, men har budd i Ulsteinvik sidan ho vart tilsett ved Ulstein vidaregåande skulei 1979 (med faga engelsk, norsk og religion).
Vi merkjer oss at ein typisk eksponent for den norske immigrantlitteraturen er representert på lista, nemleg Ole Edvart Rølvaag.
Ikkje så rart kanskje, sett på bakgrunn av dei lange utanlandsopphalda Hilde Petra har hatt i Kina og USA (og at ho er gift med ein amerikanar).

For noen år siden traff jeg en ung hip hop-er på en fest i Tromsø – Nicolai Lopez fra dansegruppa Undefined. Før jeg visste ordet av det var jeg på hip hop-kjøret… “Alexander Den Store” har premiere på Hålogland Teater i Tromsø 19.april. Her forteller Nico om hvordan forestillinga ble til.

Dead Novelists - Great Norwegian Novels
Endeleg kjem Odd Goksøyr si liste:

Bjørnstjerne Bjørnson: En glad Gut (1860)Alexander Kielland: Gift (1883)Arne Garborg: Fred (1892)Knut Hamsun: Segelfoss by (1915)Johan Falkberget: Den fjerde nattevakt (1923)Sigurd Hoel: Veien til verdens ende (1933)Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor (1933)Magnhild Haalke: Allis sønn (1935)Olav Duun: Menneske og maktene (1938)Kåre Holt: Det store veiskillet (1949)
Forfattaren, trubaduren og lektoren Odd Magne Goksøyr kjem opphaveleg frå Runde, men har sidan 1985 budd på Hareid.
Det er tydeleg at Odd har hatt store problem med å bestemme seg.Difor har han hengt på eit vedlegg med fleire titlar.Som vi ser, viser denne lista ei langt mørkare side ved han: 
Odd Goksøyr si venteliste:

Ludvig Holberg: Nils Klims reise til den underjordiske verden (1741)Maurits Hansen: Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1840)Amalie Skram: Forraadt (1892)Max Mauser: En hai følger båten (1939)Agnar Mykle: Rubicon (1965)Jens Bjørneboe: Kruttårnet (1969)

Dead Novelists - Great Norwegian Novels

Gunder Runde si liste:


Amalie Skram: Sjur Gabriel (1887)Arne Garborg: Fred (1892)Knut Hamsun: Pan (1894)Sigrid Undset: Kransen (1920)Cora Sandel: Alberte og Jacob (1926)Olav Duun: Medmenneske (1929)Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor (1933)Tarjei Vesaas: Kimen (1940)Sigurd Hoel: Møte ved milepælen (1947)Kåre Holt: Det store veiskillet (1949)

Pensjonert lektor Gunder Svein Runde kjem opphaveleg frå Runde i Herøy, men har budd i Ulsteinvik sidan 1979, då han tok til å undervise i norsk, historie og samfunnsfag ved Ulstein vidaregåande skule. 
Vi merkjer oss at også litteraturkjennaren Gunder har stor sans for Kåre Holts eksperimentelle roman, som mellom anna tematiserer dei lagnadstunge valsituasjonane som mange menneske kom opp i etter utbrotet av den andre verdskrigen.  


Dead Novelists - Great Norwegian Novels
Jon Arild Magerøy si liste ser slik ut:



Ludvig Holberg: Niels Klims underjordiske Rejse (1742)
Amalie Skram: Sjur Gabriel (1887)
Arne Garborg: Fred (1892)
Knut Hamsun: Mysterier (1892)
Olav Duun: I eventyre (1921)
Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor (1933)
Agnar Mykle: Lasso rundt fru Luna (1954)
Tarjei Vesaas: Fuglane (1957)
Jens Bjørneboe: Drømmen og hjulet (1964)
Kåre Holt: Kappløpet (1974)

Jon Arild er opphaveleg frå Volda, men busett i Hjørungavåg.
Han underviser i norsk, historie og samfunnsfag ved Ulstein vidaregåande skule.



Dead Novelists - Great Norwegian Novels
Berre for å seie det med ein gong:Eg kan ikkje fordra rangeringar eller lister med beste eller verste av noko slag.Spesielt ikkje når det gjeld biletkunst, musikk eller litteratur.Alt som minner meg om æresprov, hyllingar eller helgenkåringar innanfor desse felta, gjer meg kvalm.Eg skal spare eventuelle lesarar av denne bloggen for grunngjevinga for dette.

Likevel.Trass i denne etter måten sterke aversjonen mot litterære kanoniseringar, ser eg behovet for å peike på gode tekstar, ikkje minst overfor den oppveksande slekt.Altså ungdomen.Kva romanar skal vi rå dei til å lese (utanom dei nye og samtidige).Kriterium: Litterær kvalitet. Originalitet. Språk. Personleg smak.Her er eit framlegg :

Amalie Skram: Sjur Gabriel (1887)Arne Garborg: Fred (1892)Knut Hamsun: Markens grøde (1917)Johan Falkberget: Den fjerde nattevakt (1923)Olav Duun: Menneske og maktene (1938)Tarjei Vesaas: Bleikeplassen (1946)Kåre Holt: Det store veiskillet (1949)Johan Borgen: Lillelord (1955)Jens Bjørneboe: Frihetens øyeblikk (1966)
Alfred Hauge: Mysterium (1967) 

Sjølvsagt er det mange flotte romanar som manglar.Bevares.Og slikt skaper alltid irritasjon.
Likevel - vener og kollegaer - send meg DI liste!
NB: Av ulike grunnar opererer vi berre med døde forfattarar.


Fra tidlig morgen til sen kveld jobber jeg med innspurten på manuskriptet til det som skal bli spenningsromanen "Nostradamus' testamente". I halvannet år har jeg lekt meg med mystiske chifre og koder, anagrammer og rebuser, fanatiske munkeordener og hemmelighetsfulle kardinaler, mytologiske mysterier og bibelske relikvier - kort sagt: en ny bok i universet til en lett nevrotisk albino arkeolog ved navn Bjørn Beltø.

NostradamusUtgivelsesdato blir 2. mai, boken trykkes i et førsteopplag på 20.000 eksemplarer og blir dessuten hovedbok i Bokklubben Nye Bøker og Tanums Krimklubb. Den utkommer samtidig som e-bok med masse tilleggsmateriale (bilder, tegninger, kart og "fotnoter" med mer informasjon om temaene).  

Endelig er omslaget klart. Det er designer Marius Renberg som står bak coveret og profilen som dere vil kjenne igjen fra mine siste bøker.


Et bokomslag kan være så mangt. En diktsamling eller kunstroman trenger et lavmælt uttrykk. Kanskje bare en flate, en tone, med forfatterens navn og bokens tittel i små bokstaver. Eller et grafisk kunstuttrykk. En tilbaketrukket visuell profil, ingenting prangende. Et cover skal si noe om innholdet, signalisere hva slags bok det er snakk om. Selv skriver jeg spenningsbøker. Jeg konkurrerer med landets bestselgende krimforfattere og internasjonale stjerner. Det tradisjonelle norske uttrykket er  neddempet. Mine omslag er inspirert av den angloamerikanske tradisjonen. De roper – de hvisker ikke.


Da vi ble enige om å ha Paktens ark på omslaget, var vi også hjertens enige om at en tegning ikke ville duge. Derfor fikk vi Gimpville til å lage Paktens ark som såkalt CGG (computer generated graphic) basert på Bibelens anvisninger og eksempler fra kunsthistorien. Slik beskrives lovkisten (der israelittene oppbevarte de to steintavlene med de ti bud under ørkenvandringen) i Det gamle testamente:


Du skal lage en kiste av akasietre, to og en halv alen lang, halvannen alen bred og halvannen alen høy. Kle den med rent gull både innvendig og utvendig, og sett en gullkant omkring den! Støp fire gullringer og fest dem i de fire føttene på kisten, to på hver side! Lag så stenger av akasietre, kle dem med gull, og stikk dem inn i ringene på begge sider, så dere kan bære kisten med dem. De skal alltid være i ringene på kisten; de må aldri tas ut. I kisten skal du legge loven som jeg vil gi deg.
                Så skal du gjøre i stand et soningssted; det skal være av rent gull, to og en halv alen langt og halvannen alen bredt. På endene av soningsstedet skal du lage to kjeruber av hamret gull, en kjerub på den ene siden og en på den andre. Du skal lage dem slik at de går i ett med endene på soningsstedet. Kjerubene skal holde vingene utbredt og løftet, så de dekker og verner soningsstedet med vingene. De skal være vendt mot hverandre, med ansiktet ned mot soningsstedet. Så skal du sette soningsstedet oppå kisten, og i kisten skal du legge loven som jeg vil gi deg. Der vil jeg møte deg. Alt det jeg pålegger deg å tale til israelittene, vil jeg si deg fra soningsstedet mellom de to kjerubene som er over lovkisten. - Andre Mosebok, kapittel 25, vers 10 – 22

Og slik har en AD og to designere ved Gimpville gjenskapt den bibelmytologiske arken:


"Nostradamus' testamente" er en spenningsroman som åpner i Firenze, der Bjørn Beltø er deltager på en kongress om manuskripter og chifre fra middelalderen og renessansen. Midt i et foredrag om et mystisk brev fra spåmannen Nostradamus til Cosimo den Store - en av de mange mektige Mediciene - blir professor Lorenzo Moretti kidnappet av bevæpnede menn og ført bort i et helikopter. Hvorfor? En heller motvillig Bjørn Beltø lover å hjelpe Morettis hustru Angelica med å finne professoren. Han har selvsagt gått hen og forelsket seg i henne, tomsingen.

Fra "Alamanakken" av Michel de Nostradamus.
Jeg har ikke tenkt å si altfor mye om handlingen, men jeg kan gi noen stikkord: Nostradamus (og en gjennomgang av hans mildt sagt upresise spådommer), Medici-familien, Biblioteket i Alexandria, Paktens ark - og litt om Machiavelli og Michelangelo. Tempelridderne og johannittene er selvsagt med - og en eksentrisk amerikansk nevrobiolog på leting etter Gud langt utenfor religionenes og Bibelens rammer. Nemlig i menneskets hjerne.

Mye research, for å si det forsiktig. Skjønt det finnes vel mer krevende oppdrag enn å rusle rundt i Firenze for å bli kjent med byen og atmosfæren.


Foran Palazzo Vecchio i FirenzeHar dere forresten sett denne berømte tegningen av Leonardo da Vinci? Den forestiller Bernardo di Bandino Baroncelli, som henger og dingler fra Bargello-fengselet i Firenze:


Den ble tegnet etter den såkalte Pazzi-sammensvergelsen mot Medici-familien og inspirerte meg til å skrive følgende scene (hentet fra prologen):


2012
Palazzo Vecchio, Firenze

Min Gud, tenkte munken og kysset korset i halskjedet med sine tørre lepper, i dine hender overgir jeg min ånd og mitt legeme.             Varlig trakk munken renneløkken over hodet og strammet bøddelknuten. Tauet gnisset mot adamseplet og nakken. Den andre enden av repet hadde han festet rundt det massive skrivebordet. Han klatret opp i vinduskarmen. Da han åpnet det enorme vinduet, blafret den sorte munkekutten i vinden. Knærne dirret. Bak ham dundret kardinalens menn på døren. Han hadde blokkert den med håndverkernes verktøykasser og en stige. Villdyr, tenkte han, intet annet enn villdyr! En due kom flaksende og satte seg ytterst i vindusposten, skakket på hodet, kurret. Han tenkte: Vil Gud se i nåde til en ussel selvmorder? Han håpet at Herren var mild mot en trofast, hengiven munk som, tross alt, forlot sitt miserable jordeliv i kjærlighet til Vårherre og Sønnen, i lengselen etter paradis.             I tårnet høyt over ham slo den eldgamle klokken ettermiddagens første, tunge slag. Ad maiorem Dei glóriam! hvisket munken. Han lente seg fremover og speidet etter dem han hadde avtalt å møte. Men han så dem ikke i turistmylderet langt der nede på Piazza della Signoria. De var sene. Forfølgerne hadde kommet dem i forkjøpet. Selv hadde han gjort hva han kunne. Han hadde forsøkt å advare dem, han hadde invitert dem hit – til Palazzo Vecchio, hvor ellers? – for å forklare. Men tiden var løpt fra dem. Han var oppsporet. Innhentet. Omringet. Hvert øyeblikk ville kardinalens hyener ta seg inn. Hvilken ordre hadde de fått? Å drepe ham? Å skjære tungen ut på ham? Å tvinge ham med seg tilbake til klosteret og sette ham i en fuktig kjellercelle sammen med andre opprørske munker? Nei takk. Han foretrakk Herrens milde nåde. En siste gang myste han ned mot piazzaen. Han så dem ikke. Så fikk de finne ut av det selv. Hemmeligheten. Den eldgamle hemmeligheten.            

---

Avslutningsvis kan du kanskje bryne deg på denne:


ÑL'ABATTES AILS BOTMBOMAOMDCNMLEHEV C3443AZCJPPOEGGWSGRNVLGFFAGQMFVABP



Bokens Facebook-side:
https://www.facebook.com/pages/Nostradamus-testamente/334512796562402

Kvinnen i plast – på fransk – og med lekkert omslag, solid overstatt av stødige Alain Gnaedig. Min fjerde bok i Serie Noir. Kult. For å si det som VG: teksten fortsetter under bildet!


Baksideteksten, for alle frankofile!

Så kom snøen og gav oss voner om skiturar i fjellet.Framleis treng vi nokre centimeter til.Ti eller aller helst tjue.Men himmelen i vest ber ikkje bod om meir.

Inntil vidare lyt vi bruke joggesko og leite fram dei vekkgøymde råsene som kryp oppover langs steingardane.Eller oppsøkje dei forlatne grusveganesom ikkje endar nokon stad.Slik eg gjorde i går kveld.

Då var lyset nesten heilt borte.Mørket over bygda pinte det ned til nokre gule prikkarunder nordhimmelen.

Lågt skydekke. Og surklete slaps.Kald væte.Dette tusenår gamle nordvestlandske grunnelementet.Men var det verkeleg etter meldingane.
Eg slo av musikken på øyrene og lytta til skogen si einsemd.Min eigen håse pust.
Det var ingen der.Berre elva sin ordlause song.
Lukkeleg den som hadde ull mot kroppenog lykt på hovudet.

Men i morgon kjem det voneleg meir snø.Eller kanskje allereie i natt.
Kven vil då vere den fyrste til å setje sporog fylgje vegen heilt til endes.

 

I hele høst fikk jeg mailer om en tyrkleif mot slutten av romanen Isbaderen. Til og med anmelderen i VG gjorde et nummer av den. Tror jeg har svart på de aller fleste mailene. Har lovet at korrekturleseren skulle kjølhales og feilen bli rettet opp.

Jeg satte min lit til det nye opplaget som kom i desember. Da jeg fikk mine frieksemplarer fra Forlagssentralen, var det første jeg gjorde å rive ut en bok og bla opp. Den samme feilen var der!!! Krise!!

Men – de eksemplarene viste seg å være de siste i bunken fra førsteopplaget.

I dag kom endelig mitt eksemplar av annetopplaget i postkassa. Feilen er rettet!!! Juhu!!!

Hva slags feil? Kjøp Isbaderen, hvis du er heldig finner du en som ikke er lytefri. Les og se om du finner den!

“Alvin Pang og hva foreldre gjør når du sover” er i følge Foreldre & Barn en av årets beste barnebøker.

>> Les saken her

I eit innlegg i dag i VG, papirutgåva, legg eg meg inn i den pågåande bok-debatten i media, eller kva ein skal kalle han. Men med noko uheldig sidetekst. Eg dreg fram Nesbø og Ragde, ikkje for at dei skriv gode bøker, det gjer dei slett ikkje, dei skriv bøker som folket vil ha. Debatten så langt har fokusert på at omsetninga av norske skjønnlitterære bøker ikkje står i høve til talet på utgivingar. Og at det er berre nokre få titlar som sel "nok". Det tydelege poenget, som til no, merkeleg nok, har blitt oversett/ ignorert, er at folk flest ikkje veit best. Folk vil ha underhaldning, ikkje kvalitet.

Første tilståelse:
I dise e-bok tider, med alt engasjementet i frontene, har jeg denne lørdagen med kniv skåret opp et nyinnkjøpt eksemplar av Rimbauds Illuminationer, gjendiktet av Helmer Lång, illustrert av Max Svanberg, utgitt av AB Allhem i 1958.

Andre tilståelse:
Det var verdt det!

Fabeldjur rörde sig behagfullt i sagolik skönhet.