Brit Bildøen har ennå ikke rukket å registrere seg på Bokbuffeen.no, men ser flere fordeler med denne salgskanalen og stiller opp på julemarkedet for å selge bøker. Her får forfatterne en anstendig royalty - samtidig som leserne kan kjøpe bøkene for en billig penge.
Styret i Den norske Forfatterforening vil for 4. år på rad kåre Norges beste bokhandel. Bakgrunnen for kåringen er et ønske om å løfte fram de bokhandlene som jobber aktivt med formidling av alle typer litteratur og som ikke forbinder bøker med volumer og stabler, men med mangfold og variasjon. Kåringen skjer på bakgrunn av innsendte forslag fra forfattere i Den norske Forfatterforening. Årets prisutdeling vil skje i forbindelse med forfatternes julemarked 8. desember klokka 16.00 i Rådhusgata 7. Åpne vedlegget for å se hele invitasjonen designet av forfatter Mette Karlsvik.
Ann Kavli er en av forfatterne som vil selge bøker på forfatternes julemarked 8. desember, og som har registrert bøker fra eget restlager på nettstedet Bokbuffen.no. I likhet med Jon Ewo framhever hun tilgjengeligheten som ett av godene ved denne salgskanalen, samt at ingen markedsfolk er inne og bestemmer utvalget.
"For bøker gitt ut av forlag i for eksempel europeiske land, må Google ha tillatelse for at bøkene skal kunne utnyttes. Dette er svært viktig, og er en seier for opphavsretten."
På forfatternes julemarked 8. desember kommer forfattere og selger bøker fra sitt eget restlager. I Rådhusgata 7 kan man treffe forfatterne, kjøpe signerte bøker og høre opplesninger. Samt spise pepperkaker og drikke gløgg. Gjennom julemarkedet ønsker vi å fortelle om Bokbuffen.no, nettstedet som drives av Forfatterforeningen og hvor leserne kjøper bøker direkte fra forfatterne. Vi har spurt noen av forfatterne som stiller på julemarkedet om eventuelle fordeler med å bruke denne salgskanalen. Først ute er Jon Ewo.
"Indremedisinen har vært altfor dårlig i norske bokhandlere. Ikke bare i Norli."
Gode medlem i Forfatterforeningen,
Takk for eit innhaldsrikt møte med rause, gode innlegg. Innlegga var om forfattarar sin omgang med kjelder. Det gjaldt både historiske kjelder, og biografisk materiale. Eg satt att med disse spørsmåla:
Det finnes mye god skrivekunst i sakprosaform. Det finnes kunstprosa og prosakunst. Og det er ikke noe problem.
Det slitne ekteparet som gjør enda et godt forsøk på å forplante seg, det er sakprosa. Den er lett å forsvare moralsk. Mens skjønnlitteratur er mer som et utenomekteskapelig eventyr. Den er amoralsk og har lysten som overordnet mål, i mangel av enhver nytteverdi. Kanskje.
Er det grunnleggende forskjeller på sakprosa og skjønnlitteratur? I så fall hvilke? Gerd Brantenberg er sikker i sin sak, og svarer kort og konsist på spørsmålet, men minner om det etiske dilemmaet.
"Å lese en bok krever konsentrasjon, fokus og dedikasjon til lesingen.
Hvis du bruker mer enn to uker på en bok, leser du den ikke egentlig.
Jeg tror det finnes få mennesker som har den type konsentrasjon og
fokus."
"Jeg skulle gjerne tatt utfordringen, hadde jeg ikke vært på reisefot i morgen og er borte frem til 9. november. Spørsmålet du stiller er nemlig svært interessant." Og spørsmålet vi stiller, er om det er grunnleggende forskjeller på sakprosa og skjønnlitteratur. I så fall, hva er de viktigste? I oppkjøringen til Forfatterforeningens medlemsmøte 7. november lar vi forfattere definere forskjellen, og til tross for at Erland Kiøsterud står på reisefot, er e-postavslaget et så inspirerende ras av tanker at vi, på forfatterens anmodning, her legger det ut in extensio.
Hold deg oppdatert med siste nytt.
