Den norske Forfatterforening (DnF)

Et elitefenomen. Det mener forfatter og forlagsredaktør Vidar Kvalshaug om lesebrettet. Han tror at papirbokens sterke posisjon gjør at bokbransjen ikke trenger å stresse. - Hører man på dem som snakker høyest om dette, både på twitter og i andre fora, så skulle man tro at lesebrett var noe som gjaldt alle. Men slik er det ikke. Det er bare en ørliten elite i Norge som har lesebrett, sier Kvalshaug. For at massene skal få lesebrett, tror han man må se på hva som skjedde da parabolen ble folkeeie: - Tallerkenen var nesten gratis mot binding til kanalpakker. Nå er de fleste vant til å betale for innhold. Hvis bokbransjen inngår samarbeid med en stor elektronikkprodusent, så burde det gå an å lage et folkelesebrett som blir billig og massespredt, mens man fortsatt betaler nok for bøkenes innhold, sier han. Les mer i Klassekampen: http://hurl.no/1u0

Anne Oterholm har fått Aschehoug-prisen! Her kjem eit "Brev til Leiaren":

Anne Oterholm blei fødd i 1964 i Illinois, USA, men vaks opp på Ås utanfor Oslo. Ho debuterte skjønnlitterært i 1995 med romanen "Ikke noe annet enn det du vil". I 1999 blei ho nestleiar i Den norske Forfatterforening. Frå 2005 har ho vore leiar i foreninga. Og frå 2005 har ho skrive "Brev fra Lederen" til medlemmane sine: Som ein puls gjennom kvardagen, ramlar "Brev fra Lederen" ned i postkassa mi. Då har Anne skrive personlege og informative brev om ståda i foreninga, i den litterære ålmenta, eller i kulturpolitikken generelt. Folkeopplysningsaspektet er ein av dei gode tinga med breva. Det andre som er så godt med dei, er at Anne er nær og personleg, og gjer DnF til nettopp ei fagforening. Ein plass å hente støtte frå. Men språket til Anne, og tonen ho skriv med, har også andre djup til seg. Bøkene hennar sel godt, og får gode meldinger. Men no har også komitteen som vel kandidatar til Aschehougprisen fanga opp Anne sin kjensle for språk og fortelling. Anne Oterholm får Aschehougprisen for 2010. Det blei offentleggjort på Hagefesten til Aschehoug. Ho fekk ein statuett; ein kopi av Ørnulf Basts "Evig Liv", og 100 000 kroner. Les mer om prisen her.

Gratulere, kjære leiar! Vi forventar at du nemner dette i neste "Brev fra ...", og svarar på dette: Korleis kjennes det?

Mirjam Kristensen har fått årets Amalie Skram-pris for sitt forfatterskap. Prisen deles ut årlig av Amalie Skram-selskapet i Bergen til "en kvinnelig, skjønnlitterær forfatter som skriver i Amalie Skrams ånd". Prisen består av et reisestipend på 20 000 kroner. Kristensen debuterte i 2000 og fikk Tarjei Vesaas' debutantpris. Hun har også mottatt Sørlandets litteraturpris, Bjørnsonstipendet og Bokhandlerforeningens forfatterstipend. Hennes romaner er oversatt til tysk og fransk.
Foto: Mathilde Helene Pettersen

Ikke for å gni det inn, men det finnes dem som tjener usannsynlig mye på å skrive bøker. Ikke så uventet bor de alle andre steder enn i Norge.

Vet du ikke hvem denne mannen er? Vel, han er den forfatteren som tjente mest penger mellom juni 2009 og juni 2010, skal vi tro magasinet Forbes. De har regnet på saken og listet opp verdens ti best betalte forfattere.

Vil du vite hvem de er - og hvor ufattelig mye de tjener på romanene sine - må du trykke "Les mer"!

Drap og dikt. Noveller og romaner. Spennvidden er stor når Dagbladet i dag presenterer et knippe av årets skjønnlitterære debutanter. Møt dine nye kolleger her: http://hurl.no/x3h

Ikke bare har Dagbladet startet sin egen nettbokhandel - http://hurl.no/RuI - nå har de også startet nettbokklubben Litteraturklubben: http://hurl.no/u5d. Både bokhandelen og nettbokklubben drives i samarbeid med Tanum og Cappelen Damm.

Det er Cappelen Damms bokklubb Epp som nå er videreutviklet til en nettbasert bokklubb. Redaktør Susanne Hedemann Hiort håper å nå flere lesere gjennom nysatsningen.

- Litteraturklubben vil ikke bli en ren bestselgerklubb, sier Hiort til Dagbladet. - Vi ønsker å tilby bøker som kan utfordre og underholde, og satser på unge og mer etablerte forfattere fra inn- og utland.

"Forlagene produserer forfattere som man lager baguetter", sier Nicole Macé, som en kommentar til kretsløpet av trykking, publisering og makulering av bøker. Lager - og distriusjonspolitikk er ikke bare relevant for forlagene. Også forfattere blir direkte berørte av dette. Makulering av bøker er en av konsekvensene for forfatterne. Trykk "les mer", print ut, og les mye mer, om og med Marcus Midré, Nicole Macé, direktøren i Sentraldistribusjonen, og fluene på veggen til Ole Robert Sunde: