Det hender jeg tenker på Harald Grieg. Ja, jeg undres på hvordan det måtte være før, da man tok toget inn til denne mærkværdige hovedstaden for så med et høytidelig bukk overrekke sitt siste manus. Kanskje hadde man fått hjelp av Frøken Gundersen hos byens sakfører til å renskrive det hele på maskin, og kanskje dunket forfatterhjertet litt raskere da manuskriptet ble løftet ut av veska i en slags forvissning om at det var vekten av ens eget liv som ble overlevert.








