Den norske Forfatterforening (DnF)

Ikke alle kjærtegn / lykkes. Noen / går i vasken og / jeg trekker meg tilbake / med et fåret / smil. Men noen / lykkes.

Jenny var ikke død. Men hun var ikke akkurat levende heller.

Et menneske er en hud mellom to former for kaos.

(…) når herre og sjåfør fanger hverandres blikk i speilet, åpner det seg som en dør inn til en garderobe, og så har de to plutselig sett hverandre nakne. (…) Og inne i den forseglede bilen var herre og sjåfør på et eller annet vis blitt en og samme kropp den kvelden.

Språk er mot: evnen til å tenke seg en tanke, uttrykke den, og dermed la den bli virkelighet.

Alle forfattere er nevrotiske tullinger. Jeg tror ikke jeg har møtt en eneste forfatter som har det noe særlig bra med seg selv.

Det er lenge til eg skal døy,
har eg bestemt.
Det er mykje eg skal ha gjort
før den tid,
mange jenter eg skal kysse
og gifte meg med,
mange land eg skal besøke
og hav eg skal symje i.
Og når døden ein dag kjem
i den store svarte bilen sin,
skal eg først be han inn
på ein kopp svart kaffi
før vi set oss i bilen og kjører.
Og når døden snur seg mot meg
og spør: No, har du fått
gjort alt du skulle?
skal eg svare fornøgd:
Ja, det har eg.