Bokhandlermafiosa Anne Bjørg Røed styrer Hamars boktilbud med kyndig hånd. Med tre bokhandlere i byen, en bokkafé og årets pris fra Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen, er det vanskelig å skulle konkurrere mot overskuddsfenomenet i Gravdahl Bokhandel.
- Anne Bjørg Røed - det er meg, det!
Man hører det med det samme. Energien, entusiasmen. Om hun har fem minutter. Absolutt. Et ord som skal gå igjen i samtalen. Som når vi spør om hvilket abonnement man opererer med hos Gravdahl: Absolutt alt.
Innebærer det også alt av poesi? Absolutt. Poesidelen er noe av det Røed og hennes medarbeidere får aller mest skryt for. I vår var Ove Røsbak der og lanserte sin nye diktsamling, og man ønsker seg mer av det. På spørsmålet om hun ser noe negativt ved dagens abonnementsordning, eller om det finnes et idealabonnement, er svaret et ettertenksomt nei.
- Vi lever av å selge ei og ei bok, vi. Av å selge såkalt smalere litteratur, og det er ikke ment som koketteri, altså, det er fakta sånn vi opererer.
Det gjelder naturligvis ikke alle tre bokhandlene i Hamar. Gravdahl på Maxi-senteret konsentrerer seg mer om de tradisjonelle titlene og om krim og underholdning. Studentbokhandelen er en ren fagbokhandel. Mens sentrumsbokhandelen, i den gamle bygården på torget hvor Rolf Jacobsen i sin tid skal ha blitt inspirert, er selve flaggskipet. Især nå som man også har fått bokkafé. Den har vært der i tre kvart år, og er ifølge Røed et absolutt pluss for byens befolkning. Selv om mange ennå spør om det er helt sikkert at de kan ta med seg boken fra butikken og ut i kafeen. Bare bla i den. Lese. Ta seg tid.
- Mange våger liksom ikke å bare ta boka ut der kaffen er. Det er mer et amerikansk fenomen, som vi ville prøve ut. Og vi opplever at mange
flere er innom nå, og at de oppholder seg her lenger. De blir tilbudt en totalitet, en mulighet til å finne nye ting. Men kafeen er jo et supplement, den ligger i flukt med butikken og kan ikke ses for seg.
Arrangementer har man på løpende bånd, men de legges som regel ikke opp i kafeen, bare om det er mer intime seanser der man forventer
20-30 publikummere. Er det lagt opp til en større forfatterpresentasjon, foregår intervju og opplesning i bokhandelen - som kan romme 50-100 mennesker. Sist ute var Wenche Brit Hagabakken, som snakket om sin siste roman. Anne Bjørg Røed må ikke mase for å få tak i forfattere som stiller opp. Hun er opptatt av lokale krefter, men det er langt fra et must å lene seg til dem.
- Vi er jo så heldige at folk kommer til oss, vi trenger ikke ringe rundt og spørre. Det er mange både i området og rundt om i landet som vil komme hit og snakke om boka si. Men nå lørdag kommer vi bare til å ha musikk, et jazzband skal spille.
Om hun er heldig i valg av medarbeidere også, om de er kompetente? Her topper Røeds absolutt seg: I så måte er hele bokbransjen bortskjemt. Folk står i kø for å arbeide i bokhandel, en kø full av høyt kvalifiserte og utdannede mennesker.
Men er virkelig dette gravdahlske eventyret mulig uten en kjede i ryggen? Absolutt ikke. Gravdahl har Norli, i følge Røed en samarbeidspartner, en diskusjonspartner og en kompetansebank som kommer med tilbud ved større kjøp.
- Det er så å si umulig å drive uten noen form for samarbeid med en kjede i dag, sier hun.
Hva gjør hun om noen trenger en bok i dag? Nå? Nei, da må de ringe og bestille fra Forlagssentralen eller Sentraldistribusjonen. Det tar to dager. Til slutt ønsker vi en anbefaling som ikke er Ove Røsbak, da hun tidligere har anbefalt ham til NRK, og dermed er han med likevel. Hva velger hun av prosa? Det drøyer noen sekunder, den lengste pausen hittil og antakelig bare et par sekunder lang, før hun bestemt lander på Sarah Stridbergs Drømmefakultetet- fjorårets vinner av Nordisk Råds Litteraturpris.
Gravdahl er kun et telefonisk sted for oss, anbefalt av medlemmer, men ut fra samtalen med Røed forstår vi at det er format over stedet. Et format som fungerer som et lokalt samlingssted og som vider seg ut ved at litteraturen blir satt på dagsordenen, at litteraturen alltid blir satt først og ikke alltid lagt i stabler.
Ei og ei bok - det blir bøker av sånt.
Astrid Nordang
