Formålet med konkurranseloven er på den ene siden å hindre konkurransebegrensende samarbeid samt misbruk av dominerende stilling, altså å forebygge kartell- og monopolmakt.
På den annen side sier loven at forbrukerhensyn skal vektlegges.
Tranøy påpeker at Konkurransetilsynet har en tendens til å se markeder overalt der det foregår økonomisk virksomhet; dette er hva han legger i begrepet markedsfundamentalisme.
Ideen er at alt mennesker skaper, i prinsippet kan omsettes i et marked. Han spissformulerer det slik: «Skulle noen endelig ta fikenbladet fra munnen og gyve løs på ekteskapet fordi det hindrer fri og effektiv allokering av kjærighets- og omsorgsressurser, måtte det være Konkurransetilsynet.» Bokbransjen har organisert seg på en særegen måte; bestselgere har subsidiert smalere litteratur og forlagene har drevet en form for planøkonomi med stanardiserte bokpriser til alle bohandlere og lange tidsfrister før bøkene kunne selges til redusert pris. Samtidig har forlagene kjøpt seg opp i bokhandlerkjedene og slik fått en vertikal integrasjon. Dette har fungert som en slags selvorganisert kulturpolitikk, hevder Tranøy.
Systemets gevinster har vært et stort antall utgivelser og mange lesere. Men Konkurransetilsynet ser ikke forskjell på «et kulturprodukt, bokpapir med skrift på og matpapir».
