Det er deilig skummelt og skummelt deilig: nå kommer avisoppslagene og anmeldelsene ...Og enhver forfatter vet at det viktigste av alt om en skal nå fram til sin potensielle leser, er synliggjøringen i media.
Eller er det ikke? Er det egentlig ikke medieoppslagene som er det viktigste for å nå fram til leserne? Når en tenker seg om?
De forlagsfolkene jeg snakker med sier at en 6-er på terningen, euforiske anmeldelser eller massevis av ulike oppslag i avisen rundt forfatterens person, sjelden gir seg utslag i salg. Forlagene teller presseoppslag og holder dem opp mot opplags- og salgstall, og finner at antall avisoppslag knapt spiller noen rolle hva gjelder salg. Det er nesten umulig å knekke koden, sier de, når det gjelder å finne ut hva som spiller inn når en bok tar av.
Mitt tips nummer 1:
Sørg for at boken er i bokhandelen! Det vil helt sikkert være et godt utgangspunkt.
Etter at den siste bokavtalen trådte i kraft har et av Forfatterforeningens hovedfokus vært at bredden i norsk skjønnlitteratur ikke lenger havner i bokhandelen fordi antallet bokhandler som distribuerer disse bøkene har vært sterkt synkende de siste årene. Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningens bransjeavtale har ikke lenger distribusjonsordninger som fungerer godt nok for norsk skjønnlitteratur. Ikke mer enn omtrent 25% av bokhandlene benytter seg lenger av de ordningene som distribuerer hele bredden av norsk skjønnlitteratur. I disse dager nedsettes det en arbeidsgruppe i regi av Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen som skal foreta en gjennomgang av abonnementsordningene og søke å komme fram til bedre løsninger. Dette er svært, svært gledelig! Like gledelig er det at forfatterne nå vil bli trukket inn i dette arbeidet, noe de tidligere aldri har vært. Det innebærer en aksept fra bransjeorganisasjonene av at forfatterne har en legitim interesse når det gjelder distribusjon av bøker. Denne aksepten er jeg svært glad for.
Samtidig vil jeg gjerne presisere at Forfatterforeningens kritikk av bokavtalens distribusjonsordninger, aldri har betydd at ikke forfatterne elsker de gode bokhandlene.
I høst vil Forfatterforeningen for andre gang kåre den beste bokhandelen i Norge! Og i denne utvelgelsesprosessen handler det grovt sett om to ting:
1. Kunnskapen og kompetansen hos bokhandlermedarbeiderne
2. Utvalget av bøker
Og etter å ha vært rundt og kikket i en rekke ulike bokhandler denne høsten, kan jeg konstatere at det svært ofte er bokhandelmedarbeiderens interesse for og kunnskap om bøker som avgjør om jeg går tomhendt eller ikke ut av butikken.
