Invitasjonen av David Irving til Litteraturfestivalen på Lillehammer har vakt svært sterke reaksjoner. David Irving er dømt og har sonet elleve måneder i østerriksk fengsel for "trivialisering av Holocaust." I en rettssak i London noen år tidligere ble det også funnet bevist at Irving i tillegg til offentlig å ha fornektet eksistensen av tyske utryddelsesleire, bevisst hadde feiltolket historisk kildemateriale samt manipulert med og forfalsket historiske dokumenter.
Flere norske forfattere har de siste dagene varslet at de vil vurdere sin deltakelse på festivalen dersom festivalen ikke revurderer denne invitasjonen, som de mener viser svært liten dømmekraft. Pressen har naturlig nok også vært interessert i å høre hva Den norske Forfatterforening mener om invitasjonen av David Irving til Litteraturfestivalen på Lillehammer.
Det er to spørsmål jeg har lyst til si noe helt kort om i denne forbindelse.
- Hva mener Forfatterforeningen om invitasjonen av David Irving?
- Hva mener Anne Oterholm som privatperson?
Det første spørsmålet er veldig enkelt. Forfatterforeningen består av 537 enkeltforfattere med ulike holdninger til en slik invitasjon.
Disse 537 forfatterne skal etter min mening når som helst kunne gi uttrykk for sine holdninger i denne og andre liknende saker, uten at
Forfatterforeningen som organisasjon velger side. Det ville også være ytterst betenkelig om Forfatterforeningen skulle begynne å øve påtrykk på landets litteraturfestivaler for å få dem til å endre programmene i sine festivaler for at de skulle være i tråd med Forfatterforeningens holdninger.
Så til spørsmål nummer 2. Som enkeltperson og medlem av litteraturfestivalens råd (hvor jeg ikke er innvalgt som representant for Forfatterforeningen, men som meg selv) oppfatter jeg invitasjonen av David Irving er et uttrykk for dårlig vurderingsevne. Med de rammene som i øyeblikket er lagt for Irvings deltakelse, vil det være umulig å få til den diskusjonen som festivalen ønsker, hvor sannhetsbegrepet og Irvings forhold til dette diskuteres. Dette synet vil jeg forfekte i Rådets diskusjon om denne saken.
Anne Oterholm
