Debatten er gammel. Den kommer opp i forbindelse med at Mammut-salget er over og bøkenes restopplag skal makuleres. Den kommer opp når bøkene som det har tatt år å skrive, defineres som stein døde av forlaget etter noen måneder, idet julesalget er over. Samtidslitteratur er og skal forbli ferskvare!
Spørsmålet er, finnes det noen andre enn praktiske grunner til dette? Handler det om noe annet enn at lagerhold av bøker er dyrt, at forvaltning/markedsføring av bøker er dyrt eller at bokhandlene ikke har plass til bøkene?
Svaret på disse spørsmålene er at det i første omgang faktisk er de praktiske forholdene som definerer at litteratur i dag betraktes som ferskvare.
Når vi tar debatten om backlist og rettighetsforvaltning på årets årsmøte, er det også i lys av de endringene som skjer når vi nå har mulighetene til å sjonglere mellom det digitale og det analoge, både når det kommer til distribusjon og salg og markedsføring/formidling. Finnes det nye muligheter for litteraturen, for forfatterne og Forfatterforeningen?
Dette er også bakgrunnen for at vi setter i gang konkrete eksperimenter blant annet ved å lage vår egen lydfil for salg, og starte registreringen av forfatternes backlist.
Diskusjonen må konkretiseres!
