Mediestøtteutvalget som la fram sin innstilling i dag, er samstemte i at de ønsker en lav momssats på elektronisk publiserte aviser. Kan hende ønsker de først og fremst at det skal være 8% moms på elektroniske aviser fordi det er bedre enn å ha 25% moms på dem. Kan hende tenker medlemmene i Mediestøtteutvalget at det vil bli vanskelig å skille mellom det som kalles elektroniske tjenester (som det skal være moms på) og elektroniske produkter i framtida, og at det derfor er enklere å innføre lik momssats først som sist på tjenester og produkter. Deler av mediestøtteutvalget ønsker at det skal innføres lav momssats også på papiravisen, og at ”momspengene” skal brukes til å innføre gode støtteordninger ut fra redaksjonelle kostnader. Det overordnede målet for alle i utvalget er uansett å sikre det norske mediemangfoldet i framtiden.
Det er lett å støtte den delen av utvalget som krever fortsatt nullmoms på papiraviser. Det er lett å støtte Mediestøtteutvalget i deres anbefaling av en redusert momssats på e-aviser. Norske medier befinner seg i det samme begrensede språkområde som norskspråklige bøker. Bokfolk ønsker en mangfoldig norsk litteratur, men vi ønsker også en mangfoldig norsk medievirkelighet.
Det sagt, er det ikke slik at Mediestøtteutvalget presenterer en løsning beregnet for den norske boka og bokbransjen. Utvalget har ikke har hatt representanter fra det litterære feltet. Deres mandat har vært å foreta en helhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet, og innstillingen kan ikke automatisk overføres til bokbransjen.
Norsk bokbransje har to gigantiske utfordringer når e-boka skal overta for p-boka:
1. Norske e-bøker vil aldri kunne bli like billige som engelske på grunn av det engelskspråklige markedets størrelse. E-bøkenes ekstreme tilgjengelighet gjør samtidig at norsk litteraturpolitikk står overfor en historisk utfordring i et marked mer sårbart for utenlandsk konkurranse enn noen gang. Ved å innføre merverdiavgift på litteratur i e-bokformat i Norge gjør Regjeringen norsk bokbransje og skrivingen av ny norsk litteratur langt vanskeligere enn den kunne ha vært. Vi snubler inn i den digitale virkelighet når den viktigste bærebjelken i norsk litteraturpolitikk de siste fire tiårene fjernes. Hvorfor er ikke norsk litteratur og norsk språk like viktig publisert elektronisk som digitalt? Bokbransjen har også liten tro på såkalt direkte offentlig støtte på enkelt ”høyverdige” områder. Vi tror altfor store beløp vil bli brukt i det byråkratiet som skal velge ut hva som er støtteverdig, og disse beløpene kommer ikke norsk språk, litteratur og lesere til gode, selv om de skaffer noen en jobb. Innfører man direkte støtteordninger fjerner man samtidig det som er aller viktigst for norsk skjønnlitteratur: muligheten for langsiktig tenkning!
2. Piratkopiering og ulovlig fildeling har stått på dagsorden de siste dagene. Pris vil være helt avgjørende for om folk syns det er rimelig å betale for bokfilene eller velger å ta seg til rette i et fildelingsnettverk. Det burde ikke være sånn, men slik er realitetene. I dette perspektivet kan ikke prisene på e-bøkene settes for høyt! Men ved å legge moms på e-bøkene uten å heve prisene, senkes forfatternes royaltygrunnlag automatisk med 25%. Legger man momsen på toppen blir prisene for høye. Regjeringen som ønsker å sette kunstnerøkonomi på dagsorden, sørger i denne sammenhengen for at det første som møter forfatterne i forhandlinger med forleggerne (hvis marginer faktisk også er satt under press) er varsler om at forfatterne må tåle inntektstap. I klartekst: Så lenge det er moms på litteratur så får forfatterne finne seg i å være med å betale regningen. Alle argumenter om at det kun er forfatterne som bes om å betale gjennom dårligere privatøkonomi, avvises. Så kan forfatterne velge: Lavere inntekter som følge av ulovlig fildeling eller lavere inntekter som resultat av moms på litteratur.
Forfatterne har hele tiden bedt Regjeringen tenke seg nøye om før den fjerner en av de viktigste bærebjelkene i norsk litteraturpolitikk de siste fire tiårene, og enda mer nå som den norske litteraturen står overfor en voldsom konkurranse fra engelskspråklig litteratur, samt trusselen om ulovlig fildeling.
Vi har bedt om en overgangsordning for norsk litteratur hvor nullmomsen videreføres i en periode. En periode som tilrettelegger for salg av e-bøker med norsk innhold. En periode som gjør at norsk litteratur kommer på banen og kan være konkurransedyktige både i forhold til engelskspråklige e-bøker og ulovlig fildeling. Deretter får man evaluere hva som er best for norsk språk og litteratur i!
Anne Oterholm
