Av Anne Oterholm, leder i Den norske Forfatterforening
Hvis du ønsker å gå løs på virkeligheten fra en skjønnlitterær vinkel, velger du diktning, og benytter deg eventuelt også av faglitterære og andre grep. Du skriver roman, noveller eller dikt på tittelsiden. Dersom du ønsker å angripe virkeligheten på en saklig eller faglig måte, velger du en fremstillingsform som gjør at leseren kan etterprøve innholdet, selv om du kan inkludere elementer fra den skjønnlitterære verktøykassa. Du skriver biografi eller en fagkategori på tittelbladet.
Velger du første strategi, kan du søke medlemskap i DnF. Velger du den andre innfallsvinkelen, søker du NFF.
To sakprosaforfattere har søkt om medlemskap i Den norske Forfatterforening. Altså to forfattere som ønsker å angripe virkeligheten på en saklig eller faglig måte. For mange, mange år siden var ikke Den norske Forfatterforening en forening for bare skjønnlitterære forfattere. Men etter hvert som årene har gått, har både barne- og ungdomsbokforfatterne og sakprosaforfatterne valgt å gå ut av DnF for å danne sine egne foreninger. Dette for bedre å ivareta sine interesser.
Fra 1979 har altså sakprosaforfatterne hatt sin egen forening som i dag er langt større enn den skjønnlitterære foreningen, både når det gjelder antall medlemmer og stipendmidler. NFF forvalter altså langt flere stipendmidler enn Den norske Forfatterforening. Årsaken til at Ivo de Figueiredo og Morten A. Strøksnens likevel er misfornøyde med NFF og ønsker seg over i DnF, er måten NFF prioriterer sine stipendmidler. I Den norske Forfatterforening prioriterer vi arbeidsstipend, i NFF går nesten alle stipendmidlene til prosjektstipend. Jeg forstår behovet for arbeidsstipender, men å satse på prosjektstipend er de faglitterære forfatternes egen forenings valg!
Naturligvis er det smigrende at to så gode forfattere som Strøksnes og Figueiredo ønsker å bli medlemmer i DnF. Det må bety at de syns vi gjør en god jobb for de skjønnlitterære forfatterne. Det som er skuffende er at de mot bedre viten framstiller det som om DnF forvalter langt flere stipendmidler enn NFF. Figueiredo og Strøksnens tar ut sin misnøye med NFF ved å angripe sine skjønnlitterære kolleger. Hvorfor gjør de det?
