Når lesebrettet med norsk innhold kommer, er ikke det viktigste. Noen vil hevde at det allerede har kommet. Uansett, om det har eller ikke har kommet, er det ingen tvil om at det kommer. Jeg er sikker på at alle lesere vil kunne kjøpe et brett og fylle det med norsk innhold om ganske kort tid. Og det kan godt hende jeg vil være en av dem.
Jeg vil peke på to utfordringer i forbindelse med lanseringen av e-bøker på norsk. Ikke fordi det ikke fins flere enn to, men jeg konsentrerer meg om disse i denne omgang.
- Moms eller ikke moms på e-bøker
- Royaltysatsen/royaltygrunnlaget når litteratur selges som e-bøker
Momsfritaket for bøker er kanskje det viktigste virkemiddelet vi har i Norge for et litterært mangfold og en fortsatt utvikling av norsk skriftkultur. I snart fire tiår har nullsatsen lagt grunnlaget for et nasjonalt bokmarked der bøker kjøpes og leses i et omfang som er ganske spesielt i Europa og verden for øvrig. Og dette momsfritaket for omsetning av bøker har naturligvis aldri vært begrunnet i innbindingen! Tvert imot, tomme bøker, dvs. notatbøker eller kladdebøker er absolutt momsbelagt; de har ingen litterær verdi. Det er litteraturen som skal ivaretas gjennom momsfritak for bøker, ikke papiret. Åndsverket eksisterer ganske uavhengig av hvilket format boka selges i. En bok i elektronisk format bidrar ikke mindre til det norske språks utbredelse enn en papirbok. Forfatteren vil også måtte legge ned akkurat like mange arbeidstimer som tidligere i selve skrivingen, det redaksjonelle arbeidet vil være det samme som før og arbeidet med å formidle bøkene vil være det samme, selv om trykkekostnader, distribusjonskostnader og kostnader til lagerhold reduseres. Er det innsparingene til lagerhold og trykkekostnader staten vil ha gjennom et momspåslag? Er det de samme innsparingene leserne ønsker at skal manifestere seg i en prisreduksjon? Det er vanskelig å gi de samme pengene til to ulike parter samtidig. Og for forfatternes vedkommende ligger det virkelig ingen arbeidsbesparelser i det nye formatet. Vi kan med andre ord ikke akseptere at det skal åpne for en mulig inntektsnedgang for oss.
La meg så forsøke å regne litt på hvor mye forfatterne kan komme til å få for en e-bok. I øyeblikket ser det ut til at det er forlagenes nettoinntekt som skal bli forfatternes royaltygrunnlag. Det vil ikke være utsalgsprisen, som det er for papirbøkene. En av begrunnelsene er at e-bøkene ikke har fastpris. For at e-boka skal kunne ha en fastpris, må myndighetene akseptere at e-boka defineres som bok på vanlig vis gjennom bokavtalen. Så langt har ikke myndighetene gjort det.
Forlagenes nettoinntekt defineres i denne sammenhengen slik: Nettoinntekt = utsalgspris minus eventuell moms, minus forhandlerrabatt. Dersom en forestiller seg at e-boka koster 200 kroner (langt mer enn mange vil mene at den skal koste, langt mindre enn andre vil mene at den skal koste), blir regnestykket: 200 kroner minus moms = 160 kroner, minus Amazons krav til forhandlerrabatt, som ettersigende skal være på 65%, 65% av 160 kroner er 104 kroner, da gjenstår altså 56 kroner som utgjør forfatternes royaltygrunnlag. Disse 56 kronene skal fordeles mellom forlag og forfatter. Hvis forfatterne krever 50% av nettoinntekten, utgjør dette 28 kroner per solgte e-bok. Til sammenlikning får forfatteren normalt rundt 56 kroner per solgte p-bok (gjelder førsteutgaven, ikke pocket). Inntektsnedgangen per bok er altså på 50%.
La meg sette opp enda et regnestykke. Hva om den samme e-boka selges gjennom en norsk bokhandel, og ikke Amazon, og den norske bokhandelen for eksempel sier at de vil ha 30% forhandlerrabatt. Forlagets nettoinntekt etter MVA blir da 112 kroner med 50% forfatterroyalty blir utbetalingen til forfatteren 56 kroner. Nøyaktig det samme som forfatteren normalt ville få for en ny papirbok til 329 kroner!
Anne Oterholm
