Daglig leder Camilla Christensen og de andre ansatte er i ferd med å pakke ut og legge fram de første titlene i årets bokhøst. Omkring halvparten av det som er å se på Aktuelt-bordet for innbundne bøker, er norske titler, det samme gjelder for bordet som presenterer pocketbøkene – og som altså er fjorårets titler.
– Vi abonnerer på alle nye titler, også lyrikk, sier Christensen. Hun innrømmer likevel at det er vel tynt på lyrikksiden.
Men prosaen beholder de, og det står Christensen fritt til å sette de bøkene hun ønsker i hylla, den avgjørelsen er ikke sentralstyrt. Det er tydelig at det ikke utelukkende satses på bestselgere her. Vender du ryggen til skolesekkene og ”Kjøp 3 betal for 2”-tilbudet på enkelte pockettitler, står du foran en bred og god hylle med assorterte bøker.
– Ti på topp-lister?
– Det hender, svarer Christensen og peker på veggen bak seg, der alle ti plasser nå er okkupert av Anne B. Ragdes nyeste roman. – Men veggen brukes også til å løfte fram én tittel, som du ser.
Ellers samler de ansatte seg om å anbefale en oversatt bok. På spørsmål om man tenker skandinavisk fremfor annen oversatt litteratur, svarer Christensen benektende. Da er det mer fokus på litteratur skrevet av forfattere som hører til i området. En gang i året er det bokkveld, og da hankes en av forfatterne i Modum inn for å lese opp. Ikke alle ønsker denne typen oppmerksomhet, men forfatterne stiller gjerne opp på signering av nye bøker.
Og så var det sakprosaen da, biografiene og essayene. Også her gjelder regelen om at alt kommer inn, men ikke veldig mye blir stilt ut, som tilfellet er med nyere, norsk poesi. Og bøker på originalspråket finner man svært få av. Ved en tidligere anledning spurte jeg en av de ansatte om årets nordiske – Sara Stridsberg – og fikk til svar at de ikke hadde den. Men hun visste da om den og var snar til å slå opp på maskinen sin og se etter hvor jeg kunne få tak i den. Om jeg da ikke ønsket å bestille den?
