Verdt å lese-sjef gjennom alle år, Grethe Berge gikk i år av med pensjon. NRK ansetter ingen til å erstatte henne. Verdt å lese blir nå lagt under Radioteateret. En gang i tiden hadde NRK femten opplesninger i uka. I 2012 har man to-tre nye produksjoner av opplesningsserier i løpet av hele året. Det kan se ut som om NRK slutter fullt og helt med å produsere skjønnlitteratur på radio. Vi spurte fungerende kultursjef i NRK, Alf Magnus Reistad om dette stemmer, om metaprogrammer er viktigere enn å vise fram selve kunsten, og om NRK mener at det er viktigere å spille musikk enn litteratur. Svarene vi fikk kan gi inntrykk av at NRK er ambivalent til spørsmålet: 
(Foto: Privat)
- Er dere i ferd med å bygge ned høytlesningstilbudet i NRK?
- Nei. Men det blir et redusert tilbud i Verdt å lese. Programmet blir ikke borte, bare mindre. Og sånn er det. Men litteraturtilbudet blir ikke svekket som helhet.
- Du mener programmer hvor man snakker om litteratur. Ikke det å vise fram, lese opp litteratur?
- Ja.
- Hvorfor gjør dere det?
- Radioen måtte kutte 10 millioner kroner. Vi fordelte de ti millionene på P1 og P2 og litt på NRK super. P2-kuttet havnet i kulturredaksjonen. Et av forslagene var Verdt å lese. Kuttet er også gjort som en strategisk vurdering i radioledelsen: I en verden av lydbøker finnes et tilbud i dag som ikke var der tidligere.
- ... Men man har sett at lydbøker, lyd på øret, er populært. Bør ikke det da være et argument for å fortsette å sende høytlesning?
- Jo, det kan du godt si. Men vi har fått redusert budsjettet med 4, 2 millioner. Vi legger ikke ned Verdt å lese, men har flyttet det til Radioteatret, og får opprettholdt tittelen, Verdt å lese. Og vi har fått beholdt noen produksjoner i året.
- Til sammenlikning med opplesning av litteratur, vises musikk fram i mye større grad - gjennom låtene som går som en puls gjennom radiodagen, samt hele programmer viet til konsertformidling. Hvorfor er det en skjevhet her?
- Verbalstoffet har alltid en stor kostnad fordi det handler om mennesker som skal ha lønn eller rettighetshavere som skal ha honorar:
- Hvor mye bruker dere på rettighetsinnhenting for musikk i forhold til litteratur?
- Det er nok veldig skjevt. Man kommer opp i et nisifret beløp for musikk.
- Hva sier skjevheten om måten NRK vekter musikk versus litteratur?
- Jeg er redaksjonssjef for musikk, og jobber hovedsakelig med det. Det er flere i NRK som jobber med musikk enn med litteratur. Det gjør at musikken har en større plass i NRK enn hva litteratur har. Jeg kunne godt ønske meg at vi hadde tilsvarende avtaleverk med litteratur som vi har med musikk.
- Det virker da som om dere ønsker å kunne formidle litteratur også! Hvordan har dere tenkt å gjøre det?
- Å gi litteraturen den samme plassen som musikken i dag er en gigantisk utfordring. Men å få avtaleverk med rettighetshavere er en god start.
- Hvis dere hadde ubegrenset tilgang til litteratur, uten tanke på økonomi: ville dere sende like mye litteratur som musikk?
- Jeg mener at balansen mellom hvor mye verbalstoff og musikkstoff som sendes i radio er ganske ideell. Miksen på P2 er god.
- Kan du også forsvare miksen med tanke på allmennkringkasteransvaret?
- Jeg tror at NRK skal gjøre ufattelig mye rart uten å ødelegge for allmennkringkaster-ansvaret.
– Journalist, programleder og produsent i NRK P2, Yngvil Kiran snakket om viktigheten av å høre god litteratur og godt språk - for selv å lære språk. Er du bekymret for at høytlesing forsvinner fra radioen?
- Hvis jeg ikke bekymret meg for det, så hadde jeg ikke jobbet så hardt for å beholde det vi har.
- Det er en drivkraft i NRK når det gjelder å drive journalistikk på litteratur. Dette har vært en trend gjennom mange år.
- Det er altså en bevisst og ønsket utvikling, og likevel ikke bare økonomiske overveielser?
- Det handler også om at vi satser på å drive journalistikk på et felt som jeg mener er viktig.
- Du mener at forholdet verbalstoff og det å vise fram - og forholdet musikk og litteratur er rett?
- Ja, det gjør jeg. Men vi har hele tiden diskusjoner i NRK om vi gjør ting rett. Da tar vi opp tema som samfunnsoppdraget og allmennkringkasteransvaret. Vi har en bevissthet på dette med å vise innholdet - eller å fortelle om innholdet. De siste årene har trenden altså vært det å snakke om, i motsetning til før, da man i større grad viste frem. Før årtusenskiftet hadde man for eksempel ikke noe som het Kulturnytt. Nå er det to timer kulturnyheter hver dag i P2.
- Men dere fortsetter å vise frem musikk, mens det å vise fram litteratur, blir knepet inn på.
- Vi har kuttet i spilling av musikk også, fra et nivå med veldig mye spilling av musikk, til noe mindre.
