Da vi i sommer var innom denne butikken ved torget i Langesund, var det med tanke på å rapportere fra en bokhandel i en typisk kystby som fremdeles holdt stand mot kjedeveldet. 31. august ble imidlertid P. Tarangen eftf. en del av Notabene-kjeden.
Etter å ha feriert i Langesund en del somre, skal det sies at bokhandelen ikke har vært et must for bokelskere. Likevel avslørte en nærmere mysing i hyllene at man på den lille plassen som var avsatt til bøker vartet opp med et relativt variert utvalg litteratur. Især var de tunge på krigslitteratur, sakprosa generelt og biografier om politikere og kongelige spesielt. Av reiselitteratur fant vi blant annet Heyerdahl og Færøvik.
Et tilbudsbord overrasket – her fant vi alt fra P. J. James til den kritikerroste, men nokså smale Døren av ungarske Szabó. Ellers mye krim og spenning, hvorav en god del var norske og skandinaviske titler. Og ikke alt skandinavisk var krim, mye var også skjønnlitteratur. I tillegg til forfatternavn som fikk oss til å heve øyebrynene på et sted som dette: Leonard Cohen, Brink og Eco. Men utvalget imponerte langt mer på pocketsiden, her sto flere av fjorårets debutanter oppmarsjert ved siden av etablerte forfattere som Per Petterson.
En ansatt i butikken, som nødig ville intervjues på grunn av den forestående omleggingen, fikk likevel jobben med å svare på det ubehagelige spørsmålet.
– Lyrikk?
– Nei, dessverre. Det selger vi ikke her. Fordi det ikke selger.
– Hender det at dere har arrangementer her?
– Vi har rigget til en scene borte i hjørnet der noen ganger, virkelig jobbet for å gjøre det fint og lagt vår sjel i forfatterbesøk, men folk har ikke vist noen særlig interesse.
En telefon til eier Tonje Wetteland avdekket at det altså var Notabene som skulle inn, noe som ville gjøre henne til butikksjef her og i Statthelle, hennes andre og større bokhandel, som også kjøpes opp av kjeden. Hun snakket mye om viktigheten av lokal tilhørighet, og at det for en stor del var kundene som avgjorde hva som ble kjøpt inn. Så langt hadde hun ikke benyttet seg av noen abonnementsordning, men nå ville tiden vise hvordan allting ble.
Mye er blitt prøvd, især i Stanghelle-butikken, som har vært spydspissen av de to bokhandlene. Det er der boksigneringen av de lokale forfatterne – som det er mange av, siden lokalområdet teller kommunene Stavern, Bamble og Horst – har foregått. Lenge drev Wetteland også en egen nettbutikk, der hun og de ansatte la ut egne ti på topp-lister og tilbud. Men når disse to bokhandlene har overlevd på utsiden av kjedemuren så lenge, skyldes det først og fremst et bredt utvalg av papir/papp i alle fargenyanser og annet hobbyutstyr. I Langesund-avdelingen består dessuten hele andre etasjen av leker mens Stanghelle-butikken ligger i et kjøpesenter.
– Til slutt, har du en bok du vil anbefale?
– Du har selvfølgelig Larsson og Nesbø, men jeg vil kanskje spesielt nevne Øya av den britiske forfatteren Victoria Histoop. Den er virkelig god.
Jo, vi husket den boka. Det lå en stabel av Øya på disken da vi hentet ned de gamle klokkene fra veggen for å illustrere noe om tidens tann og visse tings uomgjengelighet. En treffende tittel bak objekter som ennå fikk sette preg på atmosfæren, og la en besøkende, en sommergjest eller innbygger som trampet av snøen på vei inn, bli hensatt til en tid da tollboden lå nede ved vannet og skipene tutet på vei ut fra verftet.
Rammebetingelsene har endret seg for bokhandlene. Konkurransen og prispresset er vanskeligere for de butikkene som står alene enn for de butikkene som inngår i en kjede. Og når det blir umulig å ikke inngå i en kjede, risikerer kundene en stadig sterkere grad av ensretting av bokhandelen. Det interessante er at selv om Langesund, i sin situasjon, ikke har våget å satse på bredde og mangfold, så har det slett ikke hjulpet dem.
