I Ibsens fødeby har ARKs daglige leder Karin Larsson prøvd å få til en egen poesihylle. Hun har god kommunikasjon med foreningen "Diktets venner" i byen, har forsynt dem med anmeldelser og satt fram månedens bok. Hun har skaffet poesibacklisten til tre andre bokhandlere i byen. Men i løpet av det halvannet året hun har holdt på med dette, har hun ikke solgt en eneste lyrikkbok.
Byen som har Grenland friteater og en god del studenter fra Skriveakademiet i Bø, samt ivrige "gymnasiaster" er altså ikke bedre enn noen av de andre stedene vi har snakket med. Nå var det ikke så skrekkelige tilstander som da vi tok en telefon til ARK i Halden, der man bare kunne mumle fram et Stein Mehrens samlede og med et oppgitt sukk forkynne: "Blodig sagt, så nei - her selger vi ingen poesi."
I Skien har de tross alt hatt et Wergeland-arrangement. En stor hyllest til Halldis Moren Vesaas - der Karin Larsson opplevde å selge en god del av biografien om henne. Hun benyttet anledningen til å selge flere av Vesaas' gamle diktsamlinger, og det til en svært god pris, nærmest Mammut-pris. Men salget gikk dårlig. Jan Erik Vold har også vært der, med en lokal musiker.
Interessen er med andre ord tilstede. Men Larsson spør seg hvor de interesserte faktisk får tak i bøkene de leser i studiesirkler og i kafeen der "Diktets venner" har sin arena.
- Kanskje de låner bøker på biblioteket? Jeg fatter egentlig ikke hvor de handler. Foreningen bruker oss og jeg bruker dem, jeg snakker
faktisk mye med målgruppen. Men nå har jeg gitt opp å sette opp en egen poesihylle, jeg har ikke plass til å ha en hylle der alt blir stående helt dødt.
Hva med utvalget? Og nysgjerrigheten?
- Det er nettopp det! Jeg lærer vanligvis veldig mye av kunder, de kan mye om fag- og skjønnlitteratur. Men når det gjelder poesi, må man grave selv for å finne ut av hva som rører seg. Ingen spør etter noe, ingen virker nysgjerrige.
Dermed blir det de gamle traverne. Og hvordan holde seg oppdatert? Larsson er på bokhandlermøter, men er overhodet ikke imponert over
hvordan forlagene presenterer bøkene sine. Highlights, kun fokus på barnebøker og romaner, noe på fagbøker. Ellers nada. Ingenting. Så lenge ikke en eneste dikter blir nevnt, blir heller ingen glemt.
Så vi nevner et par. Spør om Hødnebø, om Rimbereid, om de nye diktsamlingene som er ute nå. Men ingen bjelle runger. Derimot trekker
Larsson fram Silje Vethal, som fikk Tanums kvinnestipend i år - hun virker spennende. Dette er rikets tilstand, på sitt beste, med en ivrig
bokhandler. De prater som regel som en foss, inntil poesien kommer på banen. Da kommer det lettet: Vesaas og Vold. Og jo, Wergeland.
Så er det stille.
