Onsdag 19.10 sto igjen e-bokmomsen på dagsorden i styret i Den norske Forfatterforening. Etter at forslag til statsbudsjett 2011 ble lagt fram i begynnelsen av oktober uten noen definitiv avklaring på om det skal være moms på e-bøker i fremtiden, stilles Forfatterforeningen stadig oftere spørsmålet: Gir dere opp nå? Skal dere ikke heller arbeide for en lavere momssats på e-bøker. Vil dere ikke gå inn for 8 % istedenfor 25 %, og droppe hele problemstillingen med 0-sats?
De rødgrønne partienes finanspolitikere har lenge tatt til orde for å innføre MVA på bøker, enten det er 8 % på både papirbøker og e-bøker, eller om det er 25 % på e-bøker. Argumentene deres vitner dessverre om at de ikke er i stand til å forstå hva en helhetlig norsk litteraturpolitikk har betydd for den litterære bredden vi har i Norge i dag. Da bøker, i likhet med aviser, ble fritatt ved momsinnføringen for 40 år siden, var begrunnelsen helt klar: Å bevare og styrke norsk språk og kultur. De rødgrønne finanspolitikerne vil ulogisk nok hevde at dette fremdeles er en svært viktig målsetting for dem.
Det spesielle er at de faktisk ikke syns det er nødvendig å komme med et eneste gjennomførbart forslag til nye språkpolitiske virkemidler, om det faktisk er språkpolitikk de ønsker seg. Noen av dem antyder nok at de kan se for seg at universelle virkemidler erstattes av direkte virkemidler. Men hva legger de i dette? Ser de for seg en slags uklar produksjonsstøtte til enkelte forlag, eller vil de ha en like distribusjonsstøtte til noen bokhandlere? Og har de noen som helst idé om hvem som skal bestemme hva som er støtteverdig? Eller tenker de på hva det vil koste å ha noen som skal vurdere hvem som skal få og hvem som ikke skal få? Tenker de på hvordan de skal sørge for at litteraturpolitikken forblir langsiktig? For en av de aller viktigste forutsetningene for en god litteraturpolitikk, er langsiktigheten i den. Tenker de rødgrønne partienes finanspolitikere på at poenget med litteraturpolitikken har vært å sørge for en bred og god litteratur som når ut til norske lesere til priser som er konkurransedyktige med prisene i det engelskspråklige markedet? Det ser overhodet ikke sånn ut!
Så langt styret i Den norske Forfatterforening kan se, finnes det ingen begrunnelse for at man innfører MVA på litteratur. Finanspolitikerne som diskuterer dette spørsmålet, mangler fullstendig forståelse for litteraturfeltet. Ingen forestiller seg vel at Den norske Forfatterforening støtter en nedbygging av språkpolitiske virkemidler. 19. oktober slo altså styret igjen fast at det ikke foreligger litteraturpolitiske argumenter som gjør at vi nå skal arbeide for 8 % moms på norsk litteratur.
Anne Oterholm
