- Vi kommer til å trenge mer, ikke mindre penger til norsk kultur og litteratur i årene fremover, sier kulturpolitisk talskvinne i SV, Gina Barstad. Kulturpolitikk har blitt Lysbakkens vararepresentant sin hjertesak.
Gina Barstad (25) har i sitt relativt kort liv rukket å utdanne seg til journalist ved UiB, å være skribent for fanzina til fotballklubben Brann, og bli Audun Lysbakkens vararepresentant på Stortinget. Hun møter i Familie- og Kulturkomiteen og er derfor SVs kulturpolitiske talsperson. Tross en brennende fotballinteresse, uttaler hun seg nå på kulturens vegne, og for at kulturen skal fortsette å ha sin del av tippemidlene, og at Kulturløftet skal holdes. Her er hennes kommentar:
- Denne helgen har Arbiederpartiet landsmøte. Flere fylkeslag har fremmet forslag på om å endre tippenøkkelen slik at idretten får en økning på 630 millioner kroner på bekostning av kulturen. Over 60 organisasjoner har samlet seg bak kravet «Bevar kulturløftet!».
- På tross av at de fleste politikere er fulle av lovvord om kultur og kulturlivet, er det nesten alltid nettopp disse som får svi når det skal kuttes en plass i kommunens eller statens budsjetter. Det var dette vi ville endre da SV var med å ta initiativ til kulturløftet. Minst 1% av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014.
Derfor er det for meg helt uaktuelt å gjøre endringer i tippenøkkelen som går i kulturens disfavør, sier hun, og legger til:
- Kulturen har de siste årene fått både et økonomisk løft og et politisk løft, som et område det er verd å satse på. Det må det også være etter 2014. Hvis det skal være aktuelt å endre tippenøkkelen må det være for å skaffe mer penger til kultur.
- Punkt 11 i Kulturløftet heter "Styrking av det norske språk – økt satsing på norsk litteratur". Hvor viktig er dette punktet?
- Språk og litteratur utgjør en viktig del av kulturløftet. Norsk
litteratur er i en unik posisjon til å nå fremtidige generasjoner. Vi er
et lesende folk, og nye teknologiske muligheter kan gi stadig flere
muligheter til å oppleve litteratur på en måte som passer
dem. Samtidig ser vi at norsk litteratur - sakprosa og skjønnlitteratur
– er under press. Den samme teknologien utfordrer inntjening og
opphavsrett, sakprosamarkedet presses, og det skjønnlitterære markedet
er preget av bestselgerstabler, avslutter hun. Kulturaktører i Norge har allerede mobilisert en underskriftskampanje mot kulturkuttene. Den finnes her.
