Vi beveger oss mellom flere store bord, såkalte torg, der de nye, store norske ligger i stabler side om side med de store, relativt nye utenlandske. Ragde og Hussain, Nesbø og Hussain. Strålende soler og grønne enger så langt øyet kan se. Men når vi beveger oss fra torget til veggen i retning innland, der vi i vinter fant et rimelig godt utvalg av norsk skjønnlitteratur sortert etter alfabetet, faller maska. For her finner en jo bare fortsettelsen; krim og bestselgere, norsk og engelsk. Og så videre. Hvilken pogrom er de blitt utsatt for, og hvor er gettoen for de overlevende?
- Å, de står der borte, rundt hjørnet, sier Anny Mælen, en av de oppunder tretti ansatte i denne travle bokhandelen.
Det tar litt tid, men vi finner omsider hjørnet, der en sørgelig smal bokhylle ingen ser, som ikke står rett foran den, viser sammentrengte titler. Sortert etter alfabetet. Skuespill, noe lyrikk, noveller og romaner. På norsk. En telefon siden til Tove Ruud, avdelingsleder for skjønnlitteratur, oppklarer saken.
- Vi fikk jo så mye mindre plass her i våres, da banken kom og vi mistet en tredjedel av arealet. Da forsvant den veggen du snakker om. Men ennå har vi en hylle med ett eksemplar av norsk skjønnlitteratur som er sortert alfabetisk, slik at de ansatte skal vite hvor de må lete når noen spør. Og vi selger jo vanvittig mye innbundet, norsk skjønnlitteratur, da. Langt flere enn andre norske bokhandlere. Alle nyheter blir jo lagt ut på torgene våre og satt opp på disken, så vi synes vi ivaretar den norske litteraturen på en god måte. I sommer har vi også hatt ekstrabord med nyheter.
- Hva slags abonnementsordning har dere?
- Det vet jeg ikke, butikksjefen vår er på ferie, men vi plukker selv her, vi kan langt ifra ta inn alle førsteeksemplarene. Det har vi ikke plass til.
Anny Mælen kan bekrefte at sommeren nærmest har gitt rekordsalg på norsk skjønnlitteratur. Og at lyrikken er like fraværende som ellers. På det jevne går det også mye i engelsk pocket, der de har en mengde titler, samt reiselitteratur og blader. Barnebøker har også en egen hylle, og er dermed relativt godt dekket.
- I sommer hadde vi en flokk med speidere her som skulle på tur og som stormet lokalene da den siste Harry Potter-boka ble sluppet.
- Men her er det vel verken opplesninger eller signeringer?
- Ingen planlagte, nei. Men det skjer faktisk ikke så rent sjelden at vi spør forfattere som skal ut og reise om de er villige til å sitte ned en stund og signere bøkene sine for oss, og det stiller de opp på.
En annerledes bokhandel dette, med større puls enn de fleste andre og der det er så mange ansatte som jobber til så ulike tider på døgnet at de ikke nødvendigvis kjenner hverandre. Butikken er åpen fra halv seks om morgenen til halv elleve om kvelden. Kanskje kan ikke en flyplassbokhandel bare være opptatt av bredt utvalg og høy fagkunnskap blant medarbeiderne, men Tanum i avgangshallen er en siste, edruelig stopp før man stuper inn i parfyme- og spritavdelingen, og nettopp derfor savner vi veggen som falt ut i vår.
