KOMMENTAR AV DnFs LEDER ANNE OTERHOLM
Fredag 17. februar la Helge Rønning Tore Slaatta, Olav Tovund , Håkon Larsen og Terje Colbjørnsen fram sin utredning - "Til bokas pris" om litteraturpolitiske virkemidler i Europa - for kulturministeren.
Innholdet i utredningen kommer ikke som noen overraskelse. Om en har satt seg litt inn i hvordan bokbransjene i de ulike europeiske landene fungerer, så vet en at det er mange land i Europa som har en regulert bokbransje med faste bokpriser slik utredningen også viser. Norge er ikke enestående. Forskjellen på oss og dem, er at de aller fleste av dem har boklover, og ikke bransjeavtaler som i Norge. Norge anbefales derfor også av utrederne å følge utviklingen i Europa og forlate bokbransjeavtalen og gå inn for en boklov.
Selv om en del av innholdet i denne utredningen er velkjent stoff, er den en solid systematisering av likheter og forskjeller i de europeiske bokmarkedene, som vi så langt har manglet. Slik er den et viktig dokument i den pågående diskusjonen om innføring av boklov i Norge. Helt fra starten av kommer også utredningen med en viktig presisering, nemlig den at alle de Europeiske boklovene er begrunnet i ønsket om å opprettholde boken som skriftmedium på egne språk, og en bokproduksjon med stort mangfold og god distribusjon. Om en ønsker en boklov må den begrunnes litteraturpolitisk.
Fakta hentet fra utredningen med påfølgende kommentarer:
Utredningen konstaterer at valg av prissystem virker inn på hvilke bøker som selges, men at det i liten grad virker inn på selve bokprisen. Et friprissystem fører til økt bestselgersalg og lavere priser på utvalgte bøker (bøker som kan selges i store volumer). Bøker som ikke kan selges i store kvanta har en tendens til å bli dyrere. En ser også at faste bokpriser fører til et bredere salg av et bredere utvalg bøker. Dette er ikke spesielt revolusjonerende kunnskap, men det ser ut for at det er vanskelig for fripristilhengere å akseptere at i den grad prisregimet har noen som helst innvirkning på bokprisen (høy eller lav), så er det fripris som gir økning av gjennomsnittlig bokpris, ikke fastpris. Dette er ikke den eneste utredningen som peker i en slik retning, likevel virker det som om mange nekter å legge denne typen fakta til grunn når de diskuterer rammebetingelsene for norsk lesning og litteraturproduksjon. Men selv om man lukker øynene for fakta, så forandrer ikke det fakta. Og nå er det altså nok en studie som stadfester at frie priser ikke i seg selv fører til lavere bokpriser, tvert imot. Det virker som om det er på tide å ta også dette forholdet med i diskusjonene rundt en norsk boklov, og ikke bare insistere på at det ikke kan være sant.
Utredningen viser også at overganger til nettboksalg og supermarkedsalg fører til at bestselgersalget forsterkes, en effekt som har sterkere innflytelse på bredden i omsetningen av bøker enn effekten av “long-tail” og digital tilgjengelighet. Til dette er det vel å si at økt salg på nett og økt salg i supermarked, det får man enten man bor i et fripris- eller et fastprisland. Og det er åpenbart mange gode sider ved nettbokhandlene. De er en utmerket partner til de fysiske bokhandlene. Men velger en frie bokpriser velger en altså å forsterke den utviklingen som fører til høyere bestselgerfokus, og mindre mangfold. Det virker ikke som en god idé på meg.
I et friprissystem regnes ikke forfatternes royalty lenger ut fra en fast pris, men ut fra de mange rabbaterte variantene. Litterære agenter blir sterkere og bidrar til større ulikheter i forfatterøkonomiene. Bestselgerne blir rikere. De andre blir fattigere. Samtidig skal det sies at Norge er unik med sine normalkontrakter. Det er ingen av våre kolleger som har normalkontrakter i Europa, det være seg i fri- elller fastprisland. Det som er helt sikkert, er at jo mer bokbransjen kommersialiseres, jo høyere press det blir på inntjening og store volumer av enkelt titler, og jo, færre litteraturpolitiske hensyn det er forventet at forlagene skal ta, jo tøffere økonomisk press de opplever, jo mer sannsynlig er det at våre standardavtaler faller. Våre nordiske forfatterkolleger hevder at noe av det mest iøyenfallende ved den norske bokbransjen, er at Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen støtter forfatterne i at Standardkontraktene skal opprettholdes.
Og til slutt det digitale. Utredningen peker på at den prosentvise omsetningen av digitale bøker i Europa fremdeles er lav. Det gjelder i mange land, ikke bare i Norge. Samtidig peker utredningen på at det er viktig å se at det prinsipielle kulturpolitiske argumentet man har brukt for å styrke og opprettholde en nasjonal litteratur, er like gyldig i en digitalisert bokbransje som i en analog. Det gjør imidlertid ikke at det ikke blir viktig å se litteraturpolitikken i sammenheng med den internasjonale konkurransesituasjonen for e-bøker og digital publisering. Lite tyder imidlertid ifølge utredningen på at leddene mellom forfatter og leser bortfaller i et digitalt marked, selv om de kan endre seg og endog bli viktigere i et digitalt marked enn i et analogt gjennom behovet for redaksjon og behovet for å utvikle nye plattformer. Samtidig er det allerede konstater at bestselgerfokuset øker i netthandelen, noe vi også må forvente at skjer når det handles e-bøker. Og innfører vi fripris, forsterkes utviklingen, og en må forvente at det blir lite attraktivt å finne gode strategier for å opprettholde, synliggjøre og selge en mangfoldig litteratur på norsk på nett. Den digitale boka må integreres i en boklov. Å sørge for en total deregulering hvor det i reaIiteten er mulitinasjonale teknologiselskaper uten noe noen interesse for hva slags innhold de selger, som skal legge premissene for norsk litteratur i fremtiden, virker lite fornuftig. Om det er boklov eller friprissystem, later ikke til å innvirke på bransjens mulighet for å være innovativ, men en boklov kan bidra til å beskytte nasjonale aktører, og nasjonalt litterært mangfold. Oslo Economics var i sin rapport bekymret for at en boklov ville låse bokomsetingen til en prismodell. Men det er ingenting som sier at det ikke skal være mulig å inkludere ulike prismodeller, for eksempel abonnementstjenester i en boklov.
