Skiltet ble tatt med fra Hauffs bokhandel i sentrum og betyr ”lyset som stråler fra bøkene”.
Vi treffer på Eivind Steen, som entusiastisk ruller opp historikken, uten at han har noe tro på at Ullevaal Bokhandel vil bli stående som vinner av Forfatterforeningens kåring av Norges beste bokhandel 2007 av den grunn, til det er den nok for liten. Historien er mangslungen og komplisert, men så interessant at den fortjener litt spalteplass.
– Den første butikken var drevet av Hauff og lå i samme kvartal som Norli (i Universitetsgaten), han som ved krigsslutt satte opp det berømte skiltet på døren: ”Stengt på grunn av glede”. Da husleia økte og tidene ble trangere, måtte han imidlertid stenge og ta bøkene med til bokhandelen på Ullevaal, som ble drevet av en kusine. Grethe Bårseth åpnet den i 1927, så Ullevaal Bokhandel har et 80-årsjubileum på trappene. Store deler av interiøret er det samme! Og du vet, den gangen lå det en butikk bak hvert vindu her, med kino i andre etasje. I dag er det universitetet som har lokalene.
Steen nikker mot taket, tar pauser, går fra skrivebordet til hyllene, peker og forklarer. Blant annet at Bårseth kjøpte tilbake butikken etter åtte år, da den nye eieren ga seg. Dermed drev hun den i over femti år, til hun var åttifire. Nå er det et par og tjue år siden Kristin Bugge tok over, og ekstrahjelpene har vært her like lenge som henne – den eldste er over åtti.
Lange linjer bakover, med andre ord. Men hvem er det som bruker butikken i dag? Studenter?
– Til en viss grad. Vi er jo like kjappe til å bestille som bokhandelen på universitetet, så det hender ofte at de bestiller her i stedet. Ellers er det folk i nærområdet.
I det romslige lokalet er det plass til litt mye forskjellig, og helt oversiktlig kan det ikke sies å være. Nyheter har likevel fått bra med rom, men til tross for et nokså bra utvalg av oversatt litteratur, især fra arabisk, som Steen er snar til å anbefale, er mangelen på nyere, norsk litteratur påfallende. En og annen uventet norsk forfatter som ikke ligger på bestselgertoppen finner vi, men knapt noe lyrikk. Det blir med de store. Så er Steen da også den første til å innrømme at de ikke kan ta inn hele bredden av norsk litteratur, og at butikken ikke har noen abonnementsordning.
– Arrangerer dere bokkvelder her?
– Ingen opplesninger, men signeringer har vi hatt flere av. Blant annet har Gunnar Stålsett og Anne Marit Jacobsen vært her.
Vi takker for oss etter å ha kjøpt hver vår bok, for noe norsk og relativt nytt fant vi da, og kjenner oss et hakk rikere på Oslo-historie. Konklusjonen på besøket blir at det ligger mye historikk og omtanke i denne bokhandelen, her finner en bokhandlermedarbeidere som virkelig liker å anbefale bøker og leser mye, men at mangfoldet mangler på norsk litteratur.
