Den norske Forfatterforening (DnF)

Følgende opprop – signert styret i Den norske Forfatterforening (bildet) og over 260 av Norges ledende skjønnlitterære forfattere – står i dag på trykk i Aftenposten:

Til den rødgrønne regjeringen!

I mer enn 40 år har merverdiavgiftsfritaket på bøker vært en av bærebjelkene i en vellykket norsk litteraturpolitikk. Norsk litteratur leses som aldri før, både innenfor og utenfor landets grenser. Merverdiavgiftsfritaket har gitt litteraturen vår gode muligheter for langsiktig utvikling.

Når den rødgrønne regjeringen innfører merverdiavgift på litteraturen gjennom e-boka, gambler de med hele den norske litteraturens fremtid.  E-boka gjør at engelsk og annen utenlandsk litteratur er tilgjengelig for norske lesere med et tastetrykk, og til priser den norske bokbransje i utgangspunktet er sjanseløse til å konkurrere mot.

Istedenfor å tilrettelegge for utviklingen av e-bok med norsk innhold, setter man den norske e-boka i en umulig konkurransesituasjon ved å gjøre den 25 % dyrere enn nødvendig.

Norske lesere og norsk litterært mangfold kommer til å betale prisen!

Forfatterne ber den rødgrønne regjeringen besinne seg. Bevar mulighetene for en mangfoldig litteratur på norsk, uansett hvilket format den gis ut i.

Styret i Den norske Forfatterforening

Anne Oterholm (leder)  -  Sigmund Løvåsen (nestleder)  -  

Henning H. Bergsvåg  -   Tom Egeland  -   Torgrim Eggen  -  

Henrik Hovland  -  Ann Kavli  -  Eli Sol Vallersnes

<!--break--> 

260 skjønnlitterære forfattere har signert et åpent brev til den rødgrønne regjeringen, hvor vi ber regjerningen om å besinne seg og ikke innføre moms på litteratur, selv om den publiseres i e-bokformat. Brevet ble i dag trykt i Aftenposten.

Blant underskriverne finner en store deler av det norske skjønnlitterære forfattermiljøet: Roy Jacobsen, Erik Fosnes Hansen, Vigdis Hjorth, Øyvind Rimbereid, Ingvar Ambjørnsen. Per Petterson, Helene Uri, Herbjørg Wasmo, Mirjam Kristensen, Edvard Hoem, Kristine Næss pluss 250 til.

I mer enn 40 år har merverdiavgiftsfritaket på bøker vært bærebjelken i en vellykket norsk litteraturpolitikk. Ved å innføre moms på litteratur utgitt i e-bokformat, gambler den rødgrønne regjeringen nå med hele den norske litteraturens fremtid.

Forfatterne ber i brevet om at regjeringen besinner seg, og sørger for å bevare muligheten for en mangfoldig litteratur på norsk også i fremtiden.

I Aftenposten er det styret i Den norske Forfatterforening som står som underskrivere av brevet. Trykk "Les mer" for den komplette listen av DnF-forfattere som har signert oppropet:

- Regjeringens ødelegger en vellykket norsk litteraturpolitikk med innføringen av moms på litteratur, sier Anne Oterholm. Blant annet. Klikk ”Les mer” og se hva annet lederen av DnF mener om e-bok-moms eller momsfritak får å si for vår framtidige, litterære offentlighet.

I løpet av denne uken starter vi en ny serie kalt Ukens bok. Fra Bokbuffeens rikholdige utvalg av spennende romaner, diktsamlinger og dramatikk presenterer vi hver uke en ny bok til en hyggelig pris. Vil du at din bok skal presenteres i denne serien, så ta kontakt med DnF-sekretariatet. Vi minner om at Bokbuffeen også har sin egen Facebook-gruppe.

Et elitefenomen. Det mener forfatter og forlagsredaktør Vidar Kvalshaug om lesebrettet. Han tror at papirbokens sterke posisjon gjør at bokbransjen ikke trenger å stresse. - Hører man på dem som snakker høyest om dette, både på twitter og i andre fora, så skulle man tro at lesebrett var noe som gjaldt alle. Men slik er det ikke. Det er bare en ørliten elite i Norge som har lesebrett, sier Kvalshaug. For at massene skal få lesebrett, tror han man må se på hva som skjedde da parabolen ble folkeeie: - Tallerkenen var nesten gratis mot binding til kanalpakker. Nå er de fleste vant til å betale for innhold. Hvis bokbransjen inngår samarbeid med en stor elektronikkprodusent, så burde det gå an å lage et folkelesebrett som blir billig og massespredt, mens man fortsatt betaler nok for bøkenes innhold, sier han. Les mer i Klassekampen: http://hurl.no/1u0

Anne Oterholm har fått Aschehoug-prisen! Her kjem eit "Brev til Leiaren":

Anne Oterholm blei fødd i 1964 i Illinois, USA, men vaks opp på Ås utanfor Oslo. Ho debuterte skjønnlitterært i 1995 med romanen "Ikke noe annet enn det du vil". I 1999 blei ho nestleiar i Den norske Forfatterforening. Frå 2005 har ho vore leiar i foreninga. Og frå 2005 har ho skrive "Brev fra Lederen" til medlemmane sine: Som ein puls gjennom kvardagen, ramlar "Brev fra Lederen" ned i postkassa mi. Då har Anne skrive personlege og informative brev om ståda i foreninga, i den litterære ålmenta, eller i kulturpolitikken generelt. Folkeopplysningsaspektet er ein av dei gode tinga med breva. Det andre som er så godt med dei, er at Anne er nær og personleg, og gjer DnF til nettopp ei fagforening. Ein plass å hente støtte frå. Men språket til Anne, og tonen ho skriv med, har også andre djup til seg. Bøkene hennar sel godt, og får gode meldinger. Men no har også komitteen som vel kandidatar til Aschehougprisen fanga opp Anne sin kjensle for språk og fortelling. Anne Oterholm får Aschehougprisen for 2010. Det blei offentleggjort på Hagefesten til Aschehoug. Ho fekk ein statuett; ein kopi av Ørnulf Basts "Evig Liv", og 100 000 kroner. Les mer om prisen her.

Gratulere, kjære leiar! Vi forventar at du nemner dette i neste "Brev fra ...", og svarar på dette: Korleis kjennes det?

Mirjam Kristensen har fått årets Amalie Skram-pris for sitt forfatterskap. Prisen deles ut årlig av Amalie Skram-selskapet i Bergen til "en kvinnelig, skjønnlitterær forfatter som skriver i Amalie Skrams ånd". Prisen består av et reisestipend på 20 000 kroner. Kristensen debuterte i 2000 og fikk Tarjei Vesaas' debutantpris. Hun har også mottatt Sørlandets litteraturpris, Bjørnsonstipendet og Bokhandlerforeningens forfatterstipend. Hennes romaner er oversatt til tysk og fransk.
Foto: Mathilde Helene Pettersen