Inghill Johansen holdt årets forfatterforedrag under Forfatterforeningens årsmøte 13-14. mars, til brakapplaus. Her er den gjengitt i sin helhet.
Inghill Johansen holdt årets forfatterforedrag under Forfatterforeningens årsmøte 13-14. mars, til brakapplaus. Her er den gjengitt i sin helhet.
Inspirert av barnlige striper med Snipp og Snapp, oppfordret jeg medlemmene i Forfatterforeningen til å samle sine nøtter. Fra talene under årsmøtet kunne man få inntrykk av at det er både rever og åtseldyr der ute.
Det hender jeg tenker på Harald Grieg. Ja, jeg undres på hvordan det måtte være før, da man tok toget inn til denne mærkværdige hovedstaden for så med et høytidelig bukk overrekke sitt siste manus. Kanskje hadde man fått hjelp av Frøken Gundersen hos byens sakfører til å renskrive det hele på maskin, og kanskje dunket forfatterhjertet litt raskere da manuskriptet ble løftet ut av veska i en slags forvissning om at det var vekten av ens eget liv som ble overlevert.
Alt dreier seg om e-boka for øyeblikket. Og nesten ingen ting skjer med den.
Moms-spørsmålet fikk en forhåpentligvis midlertidig og fullkomment ugjennomtenkt «avklaring» fra Finansministerens side for noen dager siden; en avklaring som ikke kan bli stående. Og en som satte bom stopp for noen fornuftig lansering av bransjens Bokbase.
Brit Bildøen har ennå ikke rukket å registrere seg på Bokbuffeen.no, men ser flere fordeler med denne salgskanalen og stiller opp på julemarkedet for å selge bøker. Her får forfatterne en anstendig royalty - samtidig som leserne kan kjøpe bøkene for en billig penge.
Ann Kavli er en av forfatterne som vil selge bøker på forfatternes julemarked 8. desember, og som har registrert bøker fra eget restlager på nettstedet Bokbuffen.no. I likhet med Jon Ewo framhever hun tilgjengeligheten som ett av godene ved denne salgskanalen, samt at ingen markedsfolk er inne og bestemmer utvalget.
Det finnes mye god skrivekunst i sakprosaform. Det finnes kunstprosa og prosakunst. Og det er ikke noe problem.
Det slitne ekteparet som gjør enda et godt forsøk på å forplante seg, det er sakprosa. Den er lett å forsvare moralsk. Mens skjønnlitteratur er mer som et utenomekteskapelig eventyr. Den er amoralsk og har lysten som overordnet mål, i mangel av enhver nytteverdi. Kanskje.