Den norske Forfatterforening (DnF)

Medlemsmøtet lørdag 29. oktober skal drøfte Forfatterforeningens stipendpolitikk. Da er jeg på farten i distriktsnorge med dikta mine. Men hadde jeg vært tilstede under møtet, ville jeg sagt noe sånn som at:

Av Øystein Hauge, medlem Den norske Forfatterforening

“For å bli vurdert til arbeidsstipend kreves det at man har gitt ut minst én skjønnlitterær voksenbok”.

Jeg husker første gangen jeg leste dette. Det må ha vært mot slutten av nittitallet. Jeg hadde gitt ut ei aforismesamling, redigert et knippe diktantologier – og parallellutgitt ei bok (generellitteratur) på Samlaget/De norske Bokklubbene. Men venta med å søke arbeidsstipend til jeg hadde ytterligere to bøker ute. Begge skjønnlitterære voksenbøker på Tiden.

Seks skjønnlitterære titler, elleve år og like mange stipendsøknader seinere er jeg fremdeles blant forfatterne som aldri er blitt tildelt noe arbeidsstipend. Verken fra Forfatterforeningens Vederlagsfond eller Statens kunstnerstipend.

Høsten 1999 oppsøkte jeg Sør-Varanger avis. Vennlig insisterende. Jeg var en fersk forfatter med tilknytning til området. En ikke spesielt kulturinteressert journalist trodde kanskje hun gjorde seg flid da hun spurte meg; men Ingeborg, kem e leseran dine?

Følgende innlegg - signert DnF-medlem Eirik Ingebrigtsen - har også stått på trykk i Klassekampen:

INNLEGG AV EIRIK INGEBRIGTSEN

Klassekampens resymé frå helgas årsmøte i Den norske Forfatterforening kom ikkje med heile sanningi. Økonomiske vilkår for skjønnlitteratur er like viktig som før, noko applausen til fleire innlegg under møtet viste. DnF har ikkje, slik eg ser det, opna døra på gløtt for sakprosaforfattarane. Men vindauga er opne, og innanfor blir det jobba bra, sjølv om årsmøtet ikkje ville ta inn det farlege ordet skjønnlitterær i medlemskapsparagrafen. Ikkje i denne omgang.

KOMMENTAR AV TOM EGELAND
 
Bøker er ikke tannkrem. Derfor er det glimrende når Arbeiderpartiets Gunn Karin Gjul foreslår å erstatte den såkalte bokavtalen med en boklov.
 
Vi lever i en markedsliberalistisk tidsalder. Prisen på alt fra strøm til melk er i fri flyt. Markedet bestemmer. Konkurransen regulerer prisene til det nivået markedet er villig til å betale.
 
Likevel finnes det unntak. Som bøker.
 
Hvorfor skal bøker – av alle ting – unntas fra markedsliberalismens obskure mekanismer?
 

Torgeir Rebolledo Pedersen (f. 1949) debuterte skjønnlitterært i 1983 med diktboka "Tidr". Då DnF nyleg hadde eit treff for 2010-debutantane, kåserte Rebolledo Pedersen rundt omgrepet "debut":

Inghill Johansen holdt årets forfatterforedrag under Forfatterforeningens årsmøte 13-14. mars, til brakapplaus. Her er den gjengitt i sin helhet.

Inspirert av barnlige striper med Snipp og Snapp, oppfordret jeg medlemmene i Forfatterforeningen til å samle sine nøtter. Fra talene under årsmøtet kunne man få inntrykk av at det er både rever og åtseldyr der ute.