Den norske Forfatterforening (DnF)

Dei som prisar friprisveldet, har ikkje forstått det, skriver Lars Ove Seljestad i denne saken som i dag står på trykk i Klassekampen (lenke til innlegget: http://tinyurl.com/ckbpcpt ).

Det er eit merkeleg spel som akkurat no går føre seg om norsk litteraturpolitikk. Den noe underlege konstellasjonen ein kulturredaktør i Aftenposten, ein direktør i Konkurransetilsynet og ein forskingsdirektør ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, er blitt markeds­kapitalismens faneberarar i kampen mot ei norsk boklov.

"Rammevilkåra har stor betydning for hvert enkelt forfatterskap, forfatterøkonomi på personnivå og nyskaping av litteratur i Norge." Det skriver Forfatterforeningen i sitt høringssvar til utredningene av litteratur- og språkpolitiske virkemidler i Europa, bestilt av Kulturdepartementet. Les høringssvaret i sin helhet her: http://tinyurl.com/c9f76jm

På seminaret "Trenger Norge en boklov", intervjuer Helge Rønning nå ledere i nordiske forfatterforeninger. Det første spørsmålet han stiller lederne er: Er forfatterne bokbransjens nyttige idioter? 

Svarene:

Trenger Norge en boklov? Det er tittelen på et seminar som foregår på Litteraturhuset nå. Det er også spørsmålet som et panel av bransjefolk forsøker å svare på, som den første programposten på seminaret. 


- Nei, Norge trenger ikke en boklov, mener Kjell Jostein Sunnevåg fra Konkurransetilsynet, og forklarer:

- Vi trenger målrettede virkemidler for en mangfoldig litteratur. Men boklov er ikke et slikt virkemiddel. Den stimulerer ikke til konkurranse, sier han.


"Europeiske land som har hatt mulighet til å velge, har vurdert deres situasjon de siste 5­‐10 årene slik, at de har ønsket å utvikle boklover snarere enn friprissystemer." Det er en av konklusjonene i rapporten "Til bokas pris. Utredning om litteraturpolitiske virkemidler i Europa" som kulturminister Anniken Huitfeldt (t.h.) mottok fredag. Les mer for en oppsummering av noen av hovedpunktene i rapporten:

Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler er navnet på en rapport som er utarbeidet for kulturdepartementet, av Oslo Economics, Simonsen Advokatfirma og OEconomica. Den har til hensikt å gi en oversikt over den norske bokbransjen, og forholdet mellom forfattere, forlag, distribusjon, salgskanaler, sluttbrukere og konkurransesituasjonen. Kommentator, jouirnalist og programleder i NRK, Agnes Moxnes, har lest den. Blant konklusjonene hennes, som hun gav i Kulturnytt denne morgenen, er at dagens virkemidler fungerer, men at det i dag er utenlandske nettbokhandler som tjener penger på e-boksalg. Leder i Forleggerforeningen, Geir Berdahl, kommenterer også rapporten, og mener at konklusjonen er overraskende. Blant konklusjonene er disse: Samlet sett synes virkemidlene på et prinsipielt plan i hovedsak å være effektive., Fastpris på vertikalt nivå er effektivt på grunn av særtrekk ved bokmarkedet, og Øvrige virkemidler fremmer primært litteratur- og språkpolitisk mål.

Redaktør i Bok & Samfunn, Dag Nestegard, kritiserte i dette innlegget kulturminister Anniken Huitfeldts behandling av boklovsaken under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Innlegget hans blir i dag møtt med et innlegg fra statsråden. Teksten er trykt i Klassekampen og Dagbladet i dag:

Bok & Samfunns redaktør Dag Nestegard mener å vite at jeg er mer opptatt av kvinnesak enn kulturpolitikk når han etterlyser at jeg skal ta stilling til en egen boklov. Istedenfor å forklare at det går an å være opptatt av både likestilling og litteratur vil jeg spørre om det fins gode argumenter for en boklov, og om det haster å få en avklaring i spørsmålet.