I 2024 lanserte NFFO, i samarbeid med Kopinor, et stipendprogram for ukrainske forfattere, der de delte ut ti stipender. DnF ble invitert inn i videreføringen av et utvidet stipendprogram, som ledes av den Kyiv-baserte, nobelprisvinnende menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties og Den norske Helsingforskomité.
Programmet finansieres gjennom midler fra Nansen-programmet for Ukraina, hvis mål er å styrke Ukrainas sivilsamfunn. I 2025 ble det utlyst og tildelt i alt 20 stipender til ukrainske forfattere, og i stipendkomiteen satt et ukrainsk utvalg, sammen med en norsk jury, der Iryna Shuvalova – poet, oversetter og akademiker fra Kyiv, som siden 2023 har jobbet som postdok ved UiO – ble utnevnt som DnFs representant.
– Jeg var en av ni personer som leste og vurderte søknadene, sier hun til DnF.
Shuvalova sier de mottok rundt 300 søknader, og at hvert av medlemmene i stipendkomiteen leste alle sammen, noe som var en tidkrevende prosess. Hver søker sendte inn en kort biografi, et sammendrag av det planlagte arbeidet og tidligere arbeider, noe som ga komiteen et godt grunnlag for å dele ut stipendene.
Om utvelgelseskriteriene, sier Shuvalova at komiteen prøvde å finne de mest originale og verdifulle verkene de kunne støtte.
– Den primære oppgaven til dette stipendet er å støtte forfattere, og gjøre det mulig for dem år realisere prosjektene de ønsker å jobbe med, sier hun.
Målet til komiteen var å støtte prosjekter som dekker nåtidens Ukraina, noe som betyr at mange av arbeidene kretser rundt ulike opplevelser av krigen, ettersom den har vært prekær i Ukraina siden annekteringen av Krim i 2014, og spesielt akutt etter fullskalainvasjonen i 2022.
– Vi ville støtte tekster som reflekterer over hvordan krigen oppleves, og dette betyr ikke nødvendigvis at forfatterne skriver krigsprosa, krigspoesi eller krigsdrama.
Shuvalova understreker hvor altomfattende krigen har vært for Ukraina, og at situasjonen ofte gjenspeiles i mange ulike aspekter av folks liv eller lokalsamfunn.
Stipendet beskriver hun som en livline. Som forfatter selv, vet Shuvalova hvor verdifullt det er å få finansiering som gjør at du faktisk kan jobbe med prosjektet ditt, og ikke trenger å finne andre måter å forsørge deg selv på i løpet av den tiden. Som poet, tjener hun lite penger på det skjønnlitterære arbeidet sitt, og hun må stadig kombinere sin kreative innsats med andre profesjonelle engasjementer for å tjene til livets opphold.
– Tenk deg å ha en lignende situasjon under krigstidens omstendigheter, når folk i utgangspunktet har mer usikre arbeidsutsikter, og det ofte er ekstra utgifter, både helserelatert og som følge av skader på hus og hjem.
Det er alltid viktig å støtte forfattere og gjøre det mulig for dem å utvikle prosjektene sine uten distraksjoner, mener Shuvalova.
– Men under en krig er det livsviktig.
Beløpet som tildeles, 5000 euro per stipend, er en betydelig sum i Ukraina, forteller Shuvalova.
– Det kan gjøre det mulig for en person å jobbe fokusert i flere måneder, eller dekke noen viktige utgifter. Det skaper et mentalt rom der prosjektet kan utvikle seg.
Shuvalova sier at den ukrainske litteraturscenen blomstrer, og at blant annet forskningen til Ingunn Lunde ved Universitetet i Bergen understøtter arbeidet til andre ukrainske og internasjonale forskere som viser hvordan nye forlag har åpnet de siste årene, og at det finnes dusinvis av nye bokhandlere, litteraturfestivaler og initiativer, i tillegg til de gamle som har vært i drift og tiltrekker seg et stort antall besøkende.
– Det er stor etterspørsel etter litterært arbeid i det ukrainske samfunnet i dag, og det er spesielt synlig under krigsomstendigheter hvor mange roller litteratur kan spille, sier hun.
Shuvalova forteller at litteraturen for noen er en kilde til trøst, for andre en måte å tolke og bearbeide den traumatiske situasjonen de lever gjennom, eller en måte å styrke moralen på. Litteraturen har også et sosialt aspekt, og mange ukrainere knytter kontakt med hverandre gjennom bokklubber, lesegrupper og det å lese og bli inspirert av det samme litterære verket.
– Det handler også om å bygge nye fellesskap i en tid der fellesskap og tilknytning er noe som virkelig hjelper folk å komme seg gjennom hverdagen.
Men selv om litteraturen er etterspurt, står også forlagsbransjen overfor reelle utfordringer, som fysisk ødeleggelse – blant annet er titusenvis av bøker blitt brent i trykkeriene, som ved det russiske angrepet på landets største trykkeri i Kharkiv i mai 2023, der syv mennesker også mistet livet – og konstante forstyrrelser i forsyningskjedene og arbeidsprosessen.
– Plutselig må arbeiderne i trykkeriene gå ned i kjelleren og vente ut luftalarmen, sier hun.
Der forfattere møter en lang rekke menneskelige utfordringer, må også forlagene navigere i all usikkerheten og de nye utfordringene i markedet. I tillegg kommer de fysiske truslene og farene. Mange forfattere, deriblant flere av stipendmottakerne, er i Ukrainas væpnede styrker.
– Nesten alle i det ukrainske samfunnet er på dette tidspunktet knyttet til krigsinnsatsen på en eller annen måte, sier Shuvalova. – Enten det er direkte, ved å ta opp våpen, eller samle inn penger, eller som mange forfattere tilknyttet PEN Ukraina gjør, ved å reise til frontlinjen, og koble sammen og støtte bibliotekene som ofte lider betydelig under Russlands vilkårlige beskytning av sivile objekter.
Alt dette er den komplekse situasjonen for den ukrainske publiseringssituasjonen i dag. Men det er stor etterspørsel etter mer skriving, understreker Shuvalova. Både om denne krigen og utover den, både innenfra Ukraina og utenfor landets grenser.
– Forlagene er utrolig motstandsdyktige og entusiastiske, og gjør sitt absolutt beste. De utfører virkelig mirakler noen ganger for å få disse verkene utgitt.
Shuvalova tror at det er mye potensial i markedet, og sier at fellesinitiativer som stipendprogrammet for ukrainske forfattere, og innsatsen til ukrainske PEN betyr alt for ukrainske forfattere i dag.
– Vi setter stor pris på at NFFO tok initiativ til denne ordningen og deretter inviterte DnF inn i samarbeidet. Ukraina kjemper for å overleve som en nasjon med rett til et eget språk, og i en slik tid er det særlig viktig for oss å vise solidaritet med deres forfattere, sier DnF-leder Bjørn Vatne.
Denne saken er skrevet av DnFs nettjournalist, Victoria Durnak.