Hvorfor ville du bli forfatter?
Jeg var ikke spesielt begeistret for å lese, verken som barn eller ungdom. Interessen for andre kunstneriske uttrykk var likevel sterk. Etter hvert ble det nødvendig for meg å bruke inntrykkene jeg fikk fra film, musikk, scenekunst og billedkunst til noe eget. Jeg ønsket å gi noe tilbake, og begynte derfor å skrive, da det var lettere å sette ord på tankene mine enn å uttrykke meg visuelt.
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet?
Jeg forsøkte meg først på å skrive en roman i en alder av 16. I starten stjal jeg hensynsløst, og lot meg hovedsakelig inspirere til å utforme setninger jeg da tenkte var av et visst kaliber. Jeg tør ikke se tilbake på manusene jeg skrev før jeg ble utgitt.
Når og hvorfor begynte du å skrive?
Jeg begynte å skrive da jeg var 16, etter å ha inngått et veddemål med en venn om hvem som klarte å skrive bok først.
Hvilken forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Henrik Ibsen, utvilsomt. Særlig stykkene han skrev fra 1884 til 1899. Med unntak av Fruen fra havet, skrev han kun mesterverk i denne perioden.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
«Riktignok» og «at» er ord jeg prøver å begrense. Jeg har også merket meg at tekstene mine fort får en overdose av ordet «likevel».
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Hvis det er scener eller avsnitt som ikke fungerer forsøker jeg heller å skrive om, men noen ganger er det naturlig nok uunngåelig å stryke. Det er alltid smertefullt når den opprinnelige planen ikke fungerer i praksis.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din?
Stort sett planlegger jeg manusene mine godt før jeg skriver dem. Jeg kan bruke flere måneder på å planlegge, vet alt av scener som skal skrives, har hele strukturen klar. Etter at planen er lagt, skriver jeg ut ideene i en raptus på noen få uker. I det siste har jeg vel å merke prøvd å skrive uten en plan, og det har vært forfriskende og langt mindre tidkrevende. Mulig fremgangsmåte vil variere avhengig av prosjekt.
Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Som oftest har jeg en plan klar, og da er det lett å sette i gang, siden jeg vet hvor stien vil ta meg. Jeg begynner alltid med å skrive starten, for å ha den på plass. Ettersom jeg gjerne har en plan, er det ikke nødvendig for meg alltid å skrive kronologisk. Jeg skriver ofte slutten tidlig i prosessen. Etter det forflytter jeg meg i teksten slik som det i øyeblikket passer meg.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Jeg leser så å si ingenting mens jeg skriver, ser ikke film, hører ikke på ny musikk. Så langt det lar seg gjøre skjermer jeg meg for nye inntrykk. Mellom prosjekter er det motsatt, da prøver jeg å ta inn mest mulig.
Hva liker du å lese?
Jeg foretrekker å lese drama, og har hatt store opplevelser med dramatikere som Tennessee Williams, Eugene O’Neill, Luigi Pirandello, Sarah Kane og selvfølgelig Jon Fosse. Jeg liker også å lese romaner og poesi så klart. Særlig beundrer jeg Vigdis Hjorths evne til å skrive helstøpte romaner.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Det er mye positivt å si om norsk litteraturpolitikk, som at det finnes mange støtteordninger. Dette skaper trygghet i et utrygt yrke. Det er vel og merke et problem at litteraturkritikken er så lite prioritert som den er. Det gjelder for øvrig ikke bare anmeldelser av bøker, men kritikk av kunst og kultur generelt.
Jeg håper flere instanser, både offentlige og private, i tiden fremover jobber mer for å tilrettelegge for en mer velfungerende mediepolitikk, med håp om å styrke kritikken.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Arbeidet Forfatterforeningen gjør for å styrke den norske litteraturen, og dens skapere, er en viktig faktor for at norske bøker er så gode som de er. Det er klart at man kan argumentere for at det gis ut for mange bøker her til lands, men jevnt over holder norske forfattere et høyt nivå. Det er fint å bli en del av DnF, og forhåpentligvis kunne bidra til å opprettholde norsk litteraturs høye standard, og så blir det fint å få ta del i et kollegialt fellesskap.
Cornelius C. Steinkjer har utgitt romanene Sorl (2023) og Hakeldama (2025), begge på Cappelen Damm.