Hvorfor ville du bli forfatter?
Det har nok med å gjøre at jeg er så fæl til å dagdrømme. Som barn hadde jeg hodet fullt av fantasier, og det plaget meg at ingen andre kunne se dem. Jeg stammet kraftig (det gjør jeg ennå, for så vidt), og den eneste måten å skildre fantasiene på, var å tegne dem. Men tegningene manglet noe. Ridderne sloss ikke, trollene var stumme, borgene todimensjonale. Det måtte likevel ord til for å forklare alt som lå bak, og da begynte jeg å skrive.
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Jeg skrev noveller med jevne mellomrom, forsøkte meg på romaner, men ble sjeldent ferdig og aldri fornøyd. Mot slutten av et famlende og urelatert studieløp som ikke førte noen vei, bestemte jeg meg for å ta meg sammen, og satte av store deler av hverdagen til å skrive. Det gikk ut over både studier og sosial omgang, men det ble i det minste et førsteutkast av det. Manuset ble aldri antatt. Neste prosjekt gikk det bedre med.
Hvilken forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Knut Hamsun, Vladimir Nabokov, W.G. Sebald, Thomas Mann, Ernest Hemingway, George R.R. Martin, blant andre.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
«Noe».
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Digger det. Å stryke må jo bare bety at jeg ser noe (der har du ordet «noe» igjen) som jeg ikke så før. Det ligner fremskritt, for teksten blir jo som oftest ryddigere. Men det kan samtidig være en kvikkfiks for problemer som burde vært løst på annet vis.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Det begynner med en stemning som gjerne har fermentert over mange år. En masse bilder og musikk, lukter og følelser. Karakterene blir jeg kjent med mens jeg skriver. Handlingen har jeg en vag idé om, men jeg er ikke redd for å la meg henrive i en helt annen retning. I starten hopper jeg rundt om i teksten etter som jeg finner noe å arbeide med. Da kan jeg skrive fra hvor som helst, i sofaen, på kafeer, på stranden. Når teksten tar form, arbeider jeg mer systematisk og kronologisk. Da må jeg stenge meg inne på kontoret.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Absolutt. Å lese før en skriveøkt kan dytte tannhjulene i gang. Da føles det som om jeg deltar i en århundrelang samtale, og ikke som om jeg snakker med meg selv. Men aller helst leser jeg for lesingens skyld, uten tanker om at jeg har noe jeg vil si. Treffer jeg en nerve i min egen tekst, forsvinner jeg ned i den og glemmer alt annet.
Hva liker du å lese?
Det går mye i såkalte moderne klassikere. Jeg liker at verket har modnet en stund (jeg har kronisk dårlig samvittighet for at jeg ikke er så oppdatert på samtidslitteratur som jeg burde være).
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Jeg sitter jo mye alene når jeg skriver, og da er det en trygghet å vite at det finnes andre der ute som meg, med felles interesser. Jeg håper vi kan være til hjelp for hverandre.
Fredrik Stellander Larsen har utgitt romanen Lev, gjenferd (Aschehoug, 2023).