Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Jeg ble faktisk medlem av Forfatterforeningen allerede som sjuåring. Det vil si: På barneskolen etablerte vår fantastiske klasseforstander Eva noe hun kalte «Forfatterforeningen», der vi som likte å skrive fikk sitte i et rom og forfatte akkurat det vi ville ned i noen rosa kladdebøker – for hånd, så klart. Mine beste fortellinger fra tiden i Forfatterforeningen inkluderer Mysteriet med den magiske gyngehesten, Reisen til kjempeland, Spøkelsesjegerne, og ikke minst føljetongen KAREN!!!!. Om det var veien inn i forfatterskapet, vet jeg ikke – jeg skulle ikke bli forfatter på den tida, men skuespiller. Men det kickstartet i alle fall skrivegleden. Dessuten ble jeg ikke skuespiller.
Hvilken forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Det er umulig å nevne én, men jeg blir inspirert av de snurrige formuleringene til Lorrie Moore, frekkheten til Philip Roth, setningene til Helle Helle, humoren til George Saunders, tempoet til Vigdis Hjorth, tankegodset til Don DeLillo, visdommen til Virginia Woolf, klarheten til Rachel Cusk … Og Nabokovs upålitelige fortellere.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Ulike varianter av «hjertebank».
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Jeg elsker det: Å printe ut manus, sitte med penn i hånd og stryke tekst, flytte på tekst, endre på tekst. Det er først når jeg stryker og skriver om, at teksten begynner å leve. Det er helt nødvendig.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg er en elendig plotter, veldig lite er på plass før jeg begynner å skrive. Med Menn som faller fikk jeg et bilde i hodet av en mann som faller sammen på gata, og så tok jeg det derfra. Jeg har som regel ingen plan, men forsøker å «gå dit det brenner», for å si det litt skriveskole-aktig: Å skrive om noe jeg er redd for, opptatt av; noe som provoserer meg eller noe jeg vil finne ut av. Jeg er veldig glad i (men forhåpentligvis ikke avhengig av) å reise bort for å skrive, enten på hytta på Hvaler eller på skriveopphold rundt om i Skandinavia, gjerne i nærheten av skog og sjø.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Selvfølgelig. For å parafrasere Stephen King og hans supre bok om skriving: Hvis du ikke har tid til å lese, har du ikke tid til å skrive. Enkelt og greit.
Hva liker du å lese?
Romaner, essaysamlinger, krim, fortellende sakprosa, tegneserieromaner, et lass med aviser i helgene, gamle The New Yorker-utgaver – og når jeg er hos frisøren liker jeg å blafre gjennom kvinnemagasiner.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Vi er veldig heldige som har støtteordninger som innkjøpsordningen og normalkontrakten, og ikke minst mulighet for arbeidsstipend. Momsfritak på bøker er også veldig bra. Men jeg skulle gjerne sett at minstesatsene for oss forfattere var liiiiitt høyere.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Det skal bli fint å tre inn i et faglig og sosialt fellesskap med andre skrivende. Jeg har hørt mye snakk om årsmøtene – ikke minst om makronene som serveres der. Jeg er her for makronene *blunkesmil*.
Ellen Sofie Lauritzen har utgitt romanen Menn som faller (Cappelen Damm, 2025), barneboka Må. Ha. Katt! (Aschehoug, 2021) og sakprosaboka Snakkes til uka (Cappelen Damm, 2017).