Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Det begynte med skriving utenfor skjønnlitteraturen i form av musikk, reklame-copy, manus til filmer og pressemeldinger for utstillinger. I grunnen har jeg jo skrevet lenge, men det tok litt tid før jeg våget meg inn i romanene. Det løsnet da jeg startet på Galleristen i 2019.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Det er en deilig måte å bli kvitt problemer på. Men jeg tøffer meg nok litt nå, for jeg stryker strengt tatt ikke så mye, det skrives gjerne både sakte og nennsomt, men innimellom blir det galt allikevel. Da er det tilfredsstillende å bare kaste ut det som ikke passer, husj.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg starter med lite. Tekstene mine blir til i skrivingen. Derfor begynner jeg som regel på begynnelsen og skriver til slutten. I min forrige roman Bladlus ble det dog litt omrokering av kapitler underveis, men det var både knotete og plagsomt. Jeg prøver å unngå det.
Når det kommer til rekvisitter og fasiliteter, er det ikke mye som må være på plass. Vanligvis skrives det hjemme eller på et loftsrom jeg disponerer i et selskapslokale på Ris. Arbeidsro er vel det viktigste.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Ja, men jeg har hørt flere uttrykke bekymring for en slags kontaktsmitte i møte med andre forfatterskap. Det gjelder ikke for meg.
Hva liker du å lese?
Beske essays (galle, galle, galle) og gode romaner. For øyeblikket er jeg opptatt av romaner som får til tre ting:
- De er vrange og ambisiøse i formen, og byr på et særegent språk som utfordrer og utvider måten verden fremtrer for meg (dette ble bortimot tre punkter i ett punkt. Vel vel).
- De evner å forfekte et eller annet tankegods som opptar meg etter at permene er lukket.
- De har et forførende miljø eller et narrativ som lar meg ramle ut av min egen hverdag.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Norsk litteraturpolitikk har lagt til rette for gode forfatterskap. Altså, sekstitallet var en perlesnor av gjennomslag: Fritak for omsetningsavgift, innkjøpsordningen, økte stipender, Norsk Kulturfond og Norsk Kulturråd. Tiltak forfatterstanden har nytt godt av i lang tid. Nå står vi imidlertid overfor nye og betydelige utfordringer.
Stadig er det noen som hevder at litteraturen må føye seg, tilpasses en ny medievirkelighet og innholdets tidsalder, men jeg er overbevist om det motsatte. Det beste forsvar er forsvar og ikke underkastelse. Jeg heier dessuten på mer bevilgning til kritikk og økt interesse for estetiske vurderinger av litteraturen. For tiden snakkes det mye om innhold og lite om form, og denne tendensen er moden for en forandring.
Mats Michael Sandstad har utgitt romanene Galleristen (2023) og Bladlus (2025) – begge på Cappelen Damm.