Endringer i Statens kunstnerstipend på høring

Torsdag 26. juni sendte Kultur- og likestillingsdepartementet ut høring om endringer i forskriften om Statens kunstnerstipend.

I oppspillet til denne har mye av fokus ligget på litteraturorganisasjonene. Spørsmålet om hvem skal kunne oppnevne medlemmer til stipendkomiteene har vært gjenstand for mye medieoppmerksomhet, og debatt blant forfatterne.

Forslaget som nå er på høring, er langt og utførlig, og understreker at endringene vil berøre samtlige kunstnergrupper. DnF arbeider med å gå gjennom det, og til tross for at det er til dels store endringer i systemet, opplever vi at vi har blitt hørt på mange viktige punkter. Hele forslaget med begrunnelser kan du lese her. Her er noen hovedpunkter:

Hva er kunstnerisk kvalitet?

Formålet ved SKS forblir urørt: Det er bare kunstnerisk kvalitet og aktivitet som skal avgjøre hvem som får stipend. I diskusjonen om hva dette betyr, sier høringsnotatet:

«Det er ikkje opplagt kva som er god kvalitet. Kvalitet er ikkje ein fast storleik, og vurderingar av kvalitet vil alltid inngå i ein kontekst som verkar inn på vurderingane. Likevel er det få som vil hevde at kvalitet ikkje finst, eller at det ikkje er skilnad på godt og dårleg. I konteksten av fagfellevurderingar under Statens kunstnarstipend må kvalitet bli forstått gjennom diskusjonar mellom fagfellar som vil ha ulike synspunkt på kva som er god kunst. Sidan diskusjonane skal konkludere med tildeling av stipend frå ein avgrensa pott med midlar, må vurdering av kunstnarleg kvalitet òg innebere at ulike kunstnarskap blir samanlikna. Fagfelleorgana må vurdere kva søknader som er mest interessante og solide samanlikna med dei andre som har søkt til same frist. Ulike kunstnarlege kvalitetsparametrar vil spele inn i slike diskusjonar. Døme på dette kan vere teknikk, materialval og materialforståing, konsept, idé, originalitet, formidlingsevne, m.m. Korleis dei ulike parametrane blir vekta mot kvarandre i dei enkelte tildelingsrundane, vil avgjere kva for kunstnarskap eller kunstnarlege prosjekt som fagfellane meiner har høgast kvalitet og difor skal prioriterast.»

Dette tilsvarer dagens arbeidsmetode i Det litterære råd, der faktiske verk og forfatterskap blir diskutert og sammenliknet gjennom et metodisk arbeid og grundig lesing som løper gjennom hele året.

Ordlyden i formålet blir svært lik den gamle, og ser slik ut:

«Ved vurdering av søknader som oppfyller vilkåra i § 4 og kapittel 3, skal det berre leggjast vekt på kunstnarleg aktivitet og kvalitet.»

Videre sier departementet:

«Av regelen følgjer det òg at ein ikkje skal ta omsyn til kunstnaren sin økonomi eller om kunsten har kommersielt potensial.»

Hvilke organisasjoner skal sitte i stipendkomiteene?

Forslaget til ny ordning innebærer at alle organisasjoner som mener at de bør sitte i stipendkomiteene, må søke om dette spesifikt. Det er altså ikke noen kriterier som kan gi en organisasjon automatisk innpass. Unntaket er de organisasjonene som allerede har komitefunksjonen, som DnF. Inntil eventuelle andre organisasjoner blir godkjent, er det altså DnF som har komitefunksjonen alene.

En forutsetning for å bli godkjent, er at de nye organisasjonene representerer «en betydelig del av dei yrkesaktive kunstnarane i den aktuelle kunstnargruppa.» I forslaget til ny ordning er det foreslått at Kulturdirektoratet skal avgjøre hvem som oppfyller dette kravet, etter søknad. Organisasjonene må selv kunne dokumentere at de oppfyller vilkårene. Medlemstall alene er ikke nok, siden organisasjonene kan bestå av flere kunstnergrupper. Det er kun medlemmer som tilhører den aktuelle kunstnergruppen (for eksempel skjønnlitterære voksenbokforfattere) som kan telles med.

Høringsnotatet sier følgende:

«Forslaget inneber at ein ny organisasjon som ønskjer oppnemningsrett, søkjer Kulturdirektoratet om å få det. Søknaden skal innehalde opplysningar om kor mange yrkesaktive kunstnarar i den aktuelle kunstnargruppa organisasjonen representerer. Søknaden skal òg gjere greie for dei kriteria organisasjonen har brukt for å avgrense eigen medlemsmasse til den aktuelle kunstnargruppa. Kulturdirektoratet vil vurdere om kriteria organisasjonen har lagt til grunn, er i tråd med forskrifta. Dersom kriteria er korrekte, vil Kulturdirektoratet leggje talet på medlemmer i kunstnargruppa som organisasjonen opplyser om, til grunn for vurderinga.»

Forslaget til forskrift ser slik ut:

«Medlemmer av stipendkomitéane blir oppnemnde av organisasjonar som representerer ein betydeleg del av dei yrkesaktive kunstnarane i den aktuelle kunstnargruppa, jf. § 31 andre ledd. Utvalet for Statens kunstnarstipend oppnemner medlemmer av stipendkomitéen for andre kunstnarar. Som yrkesaktive kunstnarar etter første ledd blir rekna personar som har det aktuelle kunstområdet som hovudvirke og ikkje er under grunnutdanning.»

Høringsnotatet utdyper dette slik:

«Av første ledd følgjer det at det berre er medlemmer som høyrer til den aktuelle kunstnargruppa, som skal teljast med. Til dømes skal forfattarar som (i hovudsak) lever av faglitteratur, ikkje takast med i vurderinga av kor mange skjønnlitterære forfattarar ein organisasjon organiserer.»

Hva som ligger i en «betydelig andel» skal avgjøres gjennom praksis, men notatet anslår et sted mellom ti og femti prosent.

Forskriften definerer yrkesaktive kunstnere slik:

«Som yrkesaktive kunstnarar etter første ledd blir rekna personar som har det aktuelle kunstområdet som hovudvirke og ikkje er under grunnutdanning»

Hvor mange medlemmer skal hver organisasjon ha?

Direktoratet skal kun avgjøre om en organisasjon er representativ, ikke hvor mange medlemmer som skal være i stipendkomiteene fra ulike organisasjoner. DnF har pekt på at det er viktig at ikke en organisasjon som representerer en liten del av en stor kunstnergruppe, får urimelig stor innflytelse over oppnevningene. Departementet er enig i dette, og skriver blant annet:

«Forfatterforbundet meiner det er nødvendig at kvar organisasjon med oppnemningsrett får oppnemne like mange medlemer. Departementet er ikkje einig i dette. Målet er å sikre reell representasjon av kunstnarbefolkninga. Då gir det lite meining at ein organisasjon med få medlemmer i ei kunstnargruppe får rett til å oppnemne like mange som ein med langt fleire.»

Noen automatisk likestilling ligger det altså ikke an til. I stedet foreslår departementet en ordning der organisasjonene blir enige selv, eventuelt at spørsmålet blir avgjort ved skjønn i Kulturdirektoratet:

«Dersom fleire organisasjonar har rett til å oppnemne etter første ledd, skal organisasjonane bli einige om kor mange medlemmer kvar organisasjon skal oppnemne. Kulturdirektoratet set fristen for semje etter fjerde ledd. Dersom organisasjonane ikkje blir samde, bestemmer Kulturdirektoratet kor mange medlemmer kvar organisasjon kan oppemne. Ved vurderinga skal Kulturdirektoratet leggje vekt på kor stor del av dei yrkesaktive kunstnarane i kunstnargruppa kvar organisasjon representerer.»

Sekretariatet kan forbli hos organisasjonene

De organisasjonene som har vist god evne til å utføre sekretariatsfunksjonen for komiteene, og som fremdeles ønsker det, kan beholde denne funksjonen. Alternativet er at den overdras til Kulturdirektoratet, noe flere kunstnerorganisasjoner, inkludert DnF, mener er uheldig i forhold til prinsippet om armlengdes avstand. Hvis det er flere organisasjoner i stipendkomiteen, må disse bli enige om hvilken som skal ha sekretariatsfunksjonen. Ellers går den til Kulturdirektoratet. DnF mener at dette vil være en uheldig ordning, ettersom én organisasjon da i praksis får rett til å avgjøre spørsmålet ved å ta dissens. Slik er det formulert i forskriftsforslaget:

«Kvar stipendkomité skal ha sekretariat anten i den organisasjonen som oppnemnde medlemmene eller i Kulturdirektoratet. Dersom meir enn éin organisasjon har rett til å oppnemne medlemmer til ein stipendkomité og organisasjonane ikkje blir einige om kven av dei som skal vere sekretariat, skal sekretariatet vere i Kulturdirektoratet.»

Nytt krav om sakkyndig kompetanse

Forslaget innebærer et nytt krav til kompetansen til de som sitter i stipendkomiteene. I høringsnotatet skriver departementet følgende:

«Dei sakkunnige stipendkomitéane er særs viktige for legitimiteten til Statens kunstnarstipend. Fagfellevurderinga sikrar at kunstnarane stolar på at det er personar med høg kompetanse på det aktuelle kunstområdet som vurderer søknadene. Av same grunn er stipendkomitéane viktig for å forsvare bruken av statlege midlar til kunstnarstipend. Stipenda blir tildelt basert på relativt fritt kunst- og kulturfagleg skjønn. Då er det viktig at dei som utøver skjønnet, har beviseleg høg kompetanse på området.»

Videre er det lagt opp til at organisasjonene må ha et system for å sikre at også ikke-organiserte kan velges til å sitte i stipendkomiteene. Det er fremdeles organisasjonenes årsmøter som skal bestemme den endelige sammensetningen.

Høringsfrist for forslaget er 1.10, og DnF vil levere sitt svar etter sommeren.