Hvorfor ville du bli forfatter?
Når skriving går fra å være noe en gjør på skolen til å bli nødvendig, er verdt å grunne over. Jeg tror det som har fått meg til å bli værende, i all tiden det har tatt å skrive snart to romaner, er et behov for å utforske erfaringer jeg ikke forstår. Gjennom litteraturen er det også mulig å få sagt det jeg vil si, uten å ty til klisjeer eller bli ettergivende. Og jeg er veldig opptatt av hvilke historier som fortelles, hvilke stemmer som fremmes og hvilke som skjules, i spennet mellom terapiens idealer og virkeligheten for eksempel – hvor ellers kan jeg finne ut av det?
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Som barn fikk jeg fem til tretti kroner av foreldrene mine for hver historie jeg skrev, avhengig av fortellingens lengde. Jeg skrev med stor skrift og lange mellomrom mellom ordene fordi jeg sparte til kassetter med Kylie Minogue. Senere ble skrivingen noe jeg gjorde i skjul – som en altfor skinnende, utfordrende kjole innerst i klesskapet. Jeg var en psykolog som arbeidet på sykehus og mor til tre. Jeg skrev i ledige stunder, ofte med dårlig samvittighet.
Fra 2021 utga jeg fagessay og artikler om forholdet mellom skjønnlitteratur og psykologi, med utgangspunkt i bøker av Elfriede Jelinek, Annie Ernaux, Sara Stridsberg og Sara Uribe. I 2022, etter å ha utgitt en novelle i en antologi for barnelitteratur, sendte jeg inn en tekst til Signaler. Den kom ikke med, men Cappelen Damm spurte om jeg hadde mer, og etter hvert fikk jeg redaktøren min, Kari Joynt. Hun har betydd mye.
Jeg leste et intervju med Annie Ernaux, i forbindelse med at hennes debutroman «Tomme skap» kom ut på norsk i høst. Ernaux fortalte at hun i forfatterskapet har beveget seg fra et opprør mot foreldrene til et opprør mot samfunnet. Som fikk meg til å tenke – for min del var nok debuten et opprør mot faget mitt og psykologispråket. Jeg både fryktet og håpet at romanen skulle skape debatt om situasjonen i psykisk helsevern, og om psykologiens plass i samtiden, men det har ikke skjedd.
Hvilke forfattere har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
I skrivingen er jeg blant annet inspirert av Alice Munro og Rachel Cusk som lar sine kvinnelige hovedpersoner interagere med omverdenen uten at de nødvendigvis reagerer på den. For meg sier det noe sant om kvinne- og hjelperrollen. Jeg beundrer også Anne Carson, og som henne tar jeg litteraturteori og fagstoff med meg inn i skjønnlitteraturen. Toni Morrison var en av de første forfatterne som forbløffet meg, da jeg som tenåring fant «Elskede» blant bøkene fra bokklubben som moren min var medlem i. Men jeg tror kanskje de som har påvirket meg mest, er to av forfatterskapene jeg har skrevet om – Sara Stridsberg og Annie Ernaux.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Som med juletreet prøver jeg å tilføre teksten passelig mye pynt. Jeg er for eksempel i overkant glad i fargeord: indigo, duegrått og fløtegult – for ikke å snakke om sykehushvitt.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Stryking av tekst er en naturlig trang, nesten som å skrive.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg veksler mellom heftig skriving og omskrivinger hvor jeg er streng. Når jeg ser tilbake, kan notatene knapt kalles skisser, men det er der jeg begynner. Å gjøre noe gammelt bedre er dypt tilfredsstillende. Når jeg blir lei gjør jeg noe monotont, løper eller støvsuger, så kommer skrivelysten tilbake.
Leser du andre forfattere når du skriver?
I intense skriveperioder leser jeg bøker jeg kjenner godt, som holder meg med selskap.
Hva liker du å lese?
Romaner, noveller og lyrikk. At språket fortsetter å overraske, er kanskje det aller fineste med å lese skjønnlitteratur.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Det er et stort spørsmål. Fremdeles synes jeg kunsten blir nedprioritert sammenlignet med andre goder. I doktorgraden min i Bibliotek- og informasjonsvitenskap skriver jeg om skjønnlitteraturens betydning for helsefag.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Jeg tror jeg vil lære noe nytt her, etter hvert kan jeg bidra selv.
Linda Sandbæk har utgitt romanen Terapeutens jul – om grenser for kjærlighet og kunnskap (Cappelen Damm, 2024).