Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Jeg begynte tidlig å skrive for å prøve å forstå og holde ut å være meg selv. I slutten av tenårene begynte jeg å prøve meg på å skrive skjønnlitterært, men det tok veldig mange år før jeg debuterte. Jeg har aldri villet gå på noen forfatterutdanning. Skrivingen er mitt frirom, det rommet vil jeg bygge og innrede som jeg selv vil. Etter hvert som jeg fikk utgitt det jeg skrev, tenkte jeg at da kunne jeg jo fortsette å skrive. Men jeg skriver bare når jeg må. Sånn har jeg holdt på i 33 år. Jeg har skrevet det jeg har hatt lyst til – bildebøker, ungdomsromaner, scenetekst, sakprosa, noveller, poesi og kritikk.
Hvilken forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Jeg fikk Tove Ditlevsens Man gjorde et barn fortræd av mine danske besteforeldre da jeg var tolv, og leser henne fremdeles. Amalie Skrams asylromaner og Undsets Kristin Lavransdatter var viktig i ungdommen. Da jeg begynte å skrive, ble Kjell Askildsen et forbilde, som for så mange andre i min generasjon. Og Raymond Carver, sammen med diktene til Sylvia Plath, som jeg leste i Liv Lundbergs oversettelse.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Jeg stoler på redaktøren min.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg skriver hulter til bulter, uten en plan, og begynner der jeg kjenner det er en energi jeg kan skrive på. Når jeg har skrevet ferdig, komponerer jeg boka. Da kan det vise seg at jeg ikke var ferdig med å skrive likevel. Boka er ferdig når komposisjonen sitter.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Flesteparten av bøkene jeg leser mens jeg skriver, leser jeg høyt i et lydstudio. Jeg har jobbet som lydbokinnleser siden midten av 1990-tallet, og har lært mye om å skrive av å lese andres bøker høyt. For tiden leser jeg inn Jakobsbøkene til Olga Tokarczuk. Det gir mye.
Hva liker du å lese?
Jeg har overraskende mye poesi i bokhyllene, og store hauger av alt mulig annet på nattbordet. Jeg sliter med å gå forbi bokkiosken på Kjelsås uten å ta med meg noe derfra. Men akkurat nå liker jeg best å lese historie, siden jeg skriver på min andre sakprosabok for barn om norsk 1800-tallshistorie. Hadde jeg hatt et ekstra liv, ville jeg blitt historiker.
Kari Saanum har gitt ut novellesamlingen Kraftverk (Cappelen, 1992), samt diktsamlingene Sorgsanger (2021) og Ringer mor (2025) – begge disse på Oktober.